På langtur

Jam i solnedgang.

CD: Det sier mye om bevegelsesfriheten og sjangerignoransen i toneangivende norsk musikkmiljøer når en internasjonalt anerkjent duo som har skapt seg et navn med vektløs discofuturisme og middelhavsforankret avslapningsmusikk, plutselig står her med ei plate som i sinn og vesen mest av alt er å betrakte som ambisiøs, men upretensiøs instrumentalrock.

Det ligger ikke minst en tiltrekkende kontrast her, mellom sval og «pen» elektronisk stemningsmusikk på den ene siden og den litt småskranglete rocken som oppstår når gutta trakterer gitarer og trommer selv. Det blir ganske mye mer begivenhetsrikt selv i de mest langdryge passasjene når pentlydende perfeksjonisme kolliderer med lo-fi gutteromsmusisering.

Duoen vet veldig godt hva de holder på med, det høres hele veien, men man må likevel spørre seg om Hans-Petter Lindstrøm og Thomas Moen Hermansen forhåndsbestilte denne reisen ut i den mildt krautsmaksatte og utvilsomt cineastiske instrumentalrocken, eller om de bare fulgte instinktene sine og havnet der ved en slags lykkelig tilfeldighet.

Ikke at det har så mye å si, men en viktig del av lytteropplevelsen på «II» er nettopp denne litt slentrende, uforutsigbare, intuitive framtoningen til musikken. Slik sett er dette en lang jam av ei plate, hvor duoens grunnleggende musikalitet (og platesamlinger) lyser opp og tar fokuset vekk fra et låtmateriale som i en annen setting kunne framstått som mer idéfattig og retningsløst.