På Midtåsenhjemmet hadde de én sykepleier til å ta seg av 96 eldre beboere

Det er vel ingen som har hørt om overbetalte helse- og omsorgsarbeidere?

Privat eller offentlig: Når samfunnet bruker samme sum på velferd gjennom en offentlig bedrift og gjennom en privat bedrift, må den private aktøren redusere kostnadene for at han skal tjene på det, skriver Anne Holmen. Illustrasjonsbilde. Foto: Marit Rasmussen / NTB scanpix
Privat eller offentlig: Når samfunnet bruker samme sum på velferd gjennom en offentlig bedrift og gjennom en privat bedrift, må den private aktøren redusere kostnadene for at han skal tjene på det, skriver Anne Holmen. Illustrasjonsbilde. Foto: Marit Rasmussen / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Med de borgerlige partiene i regjering ble saken om privatisering av velferdstjenestene våre igjen aktuell. NHO Service, som er de private kommersielle aktørers talerør, lanserer slagordet «Alle gode krefter må få slippe til». Og dette høres da flott ut. Men hva betyr det egentlig?

Som den kjedelige realist jeg er (dataingeniør av utdannelse), tenker jeg at en privat aktør med kommersielle interesser selvfølgelig vil tjene penger. Når samfunnet bruker samme sum på velferd gjennom en offentlig bedrift og gjennom en privat bedrift, må den private aktøren redusere kostnadene for at han skal tjene på det.

Jeg synes at dette temaet var så interessant at jeg kjøpte en bok som heter «Velferdsprofitørene». Forfatteren og hennes kolleger i organisasjonen «For Velferd» har gått igjennom tilgjengelig informasjon i Skandinavia om private, kommersielle foretak. Her sies det at 90 prosent av kostnadene er knyttet opp mot lønn. Derfor er det selvfølgelig her man kan bruke sparekniven. Derfor får helsearbeidere i private bedrifter mindre betalt i form av lønn og pensjonsytelser enn sine kolleger med tilsvarende bakgrunn i offentlige foretak. Det er vel ingen som har hørt om overbetalte helse- og omsorgsarbeidere? Likevel skal disse tynes! Slik skapes større forskjeller i vårt samfunn.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer