Privat eller offentlig: Når samfunnet bruker samme sum på velferd gjennom en offentlig bedrift og gjennom en privat bedrift, må den private aktøren redusere kostnadene for at han skal tjene på det, skriver Anne Holmen. Illustrasjonsbilde. Foto: Marit Rasmussen / NTB scanpix
Privat eller offentlig: Når samfunnet bruker samme sum på velferd gjennom en offentlig bedrift og gjennom en privat bedrift, må den private aktøren redusere kostnadene for at han skal tjene på det, skriver Anne Holmen. Illustrasjonsbilde. Foto: Marit Rasmussen / NTB scanpixVis mer

På Midtåsenhjemmet hadde de én sykepleier til å ta seg av 96 eldre beboere

Det er vel ingen som har hørt om overbetalte helse- og omsorgsarbeidere?

Meninger

Med de borgerlige partiene i regjering ble saken om privatisering av velferdstjenestene våre igjen aktuell. NHO Service, som er de private kommersielle aktørers talerør, lanserer slagordet «Alle gode krefter må få slippe til». Og dette høres da flott ut. Men hva betyr det egentlig?

Som den kjedelige realist jeg er (dataingeniør av utdannelse), tenker jeg at en privat aktør med kommersielle interesser selvfølgelig vil tjene penger. Når samfunnet bruker samme sum på velferd gjennom en offentlig bedrift og gjennom en privat bedrift, må den private aktøren redusere kostnadene for at han skal tjene på det.

Jeg synes at dette temaet var så interessant at jeg kjøpte en bok som heter «Velferdsprofitørene». Forfatteren og hennes kolleger i organisasjonen «For Velferd» har gått igjennom tilgjengelig informasjon i Skandinavia om private, kommersielle foretak. Her sies det at 90 prosent av kostnadene er knyttet opp mot lønn. Derfor er det selvfølgelig her man kan bruke sparekniven. Derfor får helsearbeidere i private bedrifter mindre betalt i form av lønn og pensjonsytelser enn sine kolleger med tilsvarende bakgrunn i offentlige foretak. Det er vel ingen som har hørt om overbetalte helse- og omsorgsarbeidere? Likevel skal disse tynes! Slik skapes større forskjeller i vårt samfunn.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En annen måte å spare penger på, er å vri arbeidsstokken over til mennesker med lav eller ingen utdanning. Slik blir arbeidskraften billigere, men det kan selvfølgelig ha innvirkning på kvaliteten. På Midtåsenhjemmet i Oslo hadde de én sykepleier på vakt som skulle ta seg av den medisinske behandlingen av 96 eldre beboere etter at Atle Brynestad tok over eierskapet. De ansattes varsling av uansvarlige forhold førte til at ledelsen tok i bruk svært kritikkverdige midler for å «røyke ut sladrehanken». Det som fulgte senere, skal jeg ikke røpe. Men historien var så dramatisk at det har ført til at et teaterstykke som heter «Ses i min nästa pjäs» ble laget.

For å gjøre de regnskapsmessige forhold uoversiktelige, er det vanlig å opprette flere selskaper. I barnehagesektoren er det vanlig å ha et driftsselskap og et annet eiendomsselskap. Slik kan man flytte penger fra driftsselskapet, som får offentlig oppmerksomhet, over til eiendomsselskapet, som går under radaren. Eiere hevder gjerne at de har ikke tatt noe utbytte fra driftsselskapet. Kanskje har de endatil underskudd, og tjener ikke penger her. Men, leien som de betaler til eiendomsselskapet, og som har samme eier, kan være svært høy. Slik «smugles» profitten unna.

Hvis man har riktig mange selskaper, blir det nesten umulig for myndighetene å drive kontroll. Slik kan penger trylles bort, kanskje til selskaper i skatteparadiser. Dette er blitt påvist i private selskaper i velferdssektoren i Sverige. Ved et tilfelle hadde Skattetaten (den svenske) brukt fem årsverk for å få oversikt. Resultatet var at man kunne fastslå at store selskap ikke betalte en krone i skatt til vår svenske nabo. Det er grunn til å tro at den slags også foregår i Norge, uten at det kan bevises pga. manglende kontroll.

Private barnehager er flinke til å organisere seg. Private Barnehagers Landsforbund (PBL) driver ved noen anledninger lobbyvirksomhet for å sikre sine egne interesser. Bjarne Håkon Hanssen og First Securities var ved en anledning leiet inn for å gi gode råd med hensyn til hvem PBL burde snakke med. Bakgrunnen var at Bondevik-regjeringen gjerne ville lage regler som hindret private kommersielle aktører å tjene seg rike på velferdspengene våre. Gjett hvem som fikk det som de ville? PBL spilte ut «Vi-legger-ned-masse-barnehager-kortet- dersom-vi-ikke-får-det-som-vi-vil». Og det virket.

Snart er det valg. Her følger et lite krasjkurs i politikk for dem som er like forvirret som jeg har vært inntil i år:

Her i Norge har vi to hovedleire. Det er «De borgelige» og «De rødgrønne». De borgelige tror på individets fulle og ubegrensede frihet. Bort med alle regler, de er jo så begrensende! Så har vi De Rødgrønne. De tror på fellesskapet, og at vi må trekke lasset sammen og ta vare på hverandre. De tror at vi blir sterke sammen. Derfor har fagbevegelsen som organiserer mange ansatte nær tilknytning til denne siden av politikken. Lover og regler har selvfølgelig en hensikt. Fjerner vi dem, vil de sterke tilegne seg mer frihet på bekostning av de svake.

De fleste av innbyggerne i Norge tjener ingenting på privatisering av tjenester. Derimot er det stor fare for at du taper på en slik praksis, enten som ansatt eller som pasient. Ved å stemme borgelig støtter man en politikk basert på ren egoisme. Vær smart! Stem heller rødgrønt!