OMDISKUTERT FRAVÆRSGRENSE: Det er lett å glemme hvorfor fraværsreglene har kommet. Sammenlignet med fraværet i yrkeslivet, har fraværet blant elever vært skyhøyt, skriver spaltist Karl-Erik Kval. Her fra Saupstad skole i Trondheim. Foto: Frank Karlsen / Dagbladet
OMDISKUTERT FRAVÆRSGRENSE: Det er lett å glemme hvorfor fraværsreglene har kommet. Sammenlignet med fraværet i yrkeslivet, har fraværet blant elever vært skyhøyt, skriver spaltist Karl-Erik Kval. Her fra Saupstad skole i Trondheim. Foto: Frank Karlsen / DagbladetVis mer

På min skole har fraværet gått ned med over 30 prosent. Det er til å juble av!

De nye fraværsreglene er ikke skapt for sutrete leger og misfornøyde akademikerbarn.

Meninger

De nye fraværsreglene som kom i høst innebærer at elever i den videregående skolen som hovedregel ikke skal få karakter dersom de har mer enn ti prosent udokumentert fravær i et fag.

Nå har ordningen virket i et par måneder. Hva er fasiten så langt?

Sammenligna med tilsvarende periode i fjor har vi på min skole sett en nedgang i fraværet på over 30 prosent. Ja, du leste riktig: over 30 prosent. Ingen grunn til å tro at det er annerledes på andre skoler. Og det er ikke noe annet enn til å juble av.

Men ikke alle jubler. Leger bekymrer seg for at elevene skyver andre pasienter ut køen. Og elever klager over et rigid system som gir dem mer fravær, ikke mindre (fordi de må til legen for å få lege-erklæring). Elevorganisasjonene klager over formynderi og kontrollregime.

Det er lett å glemme hvorfor disse reglene har kommet. Det registrerte fraværet i Oslo-skolen har for eksempel vært godt over 10 prosent de siste årene. Alle som jobber i skolen, vet at enkelte lærere ikke fører fravær slik de skal. Det reelle fraværet kan en derfor med god grunn anta at har vært enda høyere. Sammenligna med fraværet i yrkeslivet – som er mellom fem og seks prosent – er fraværet blant elever med andre ord skyhøyt.

Ikke så rent få hevder at lærerne har skylda for at elevene ikke møter opp: undervisningen er ikke interessant og motiverende nok. Her er det flere momenter en glemmer. For det første er det så å si umulig å 190 dager i året gi en undervisning som er topp motiverende for 30 elever med ulike interesser og bakgrunn i hver klasse.

For det andre er det slik at det å være borte fra undervisningen i seg selv gir mindre motivasjon for å møte opp. Ganske raskt kommer en bakpå og klarer ikke følge med på det som skjer i timen. I tillegg er det umulig for læreren å motivere en elev som ikke er til stede.

Enkelte har kanskje også glemt at det å lære noe nytt ikke alltid er like morsomt. Skal en lære seg et nytt språk, må det for eksempel en del kjedelig pugging til for de fleste av oss. All undervisning og læring kan ikke være morsom og inspirerende bestandig.

Forfatter og SV-politiker Hans Olav Lahlum er en av dem som har gått sterkest ut mot det nye fraværsreglementet. Og det er nok ikke tilfeldig. Lahlum er en svært ressurssterk person som kunne klare seg greit uten undervisning. Og for slike som han har vi et system, det kalles å gå opp som privatist. En plass i videregående skole koster mange hundre kroner per elev per dag. Hvorfor skal det offentlige kaste bort så mange penger på noen som likevel mener at de kan komme og gå som de vil – og det uten at det har noen effekt på deres læring?

Så hvem er disse reglene særlig bra for? De er som skapt for elever med litt mindre ressurser hjemmefra, de som ikke har god nok struktur på livet fra før. På NRK var Lahlum i debatt med initiativtaker og leder av Pøbelprosjektet, Eddie Eidsvåg. Han var ikke i tvil om at fraværsregler er av det gode for de svakeste elevene. Fraværsregler er å ta dem på alvor og å gi dem ansvar.

Så hva sier enkelte, frittalende blant dem som nå nyter godt av at de har fått klare regler å forholde seg til? Dette er noe en kan høre i korridorene:

«Før måtte jeg velge hver morgen om jeg skulle gå på skolen eller ikke. Nå vet jeg at jeg MÅ på skolen, så da er det mye lettere».

«Jeg tror mange av de som var mye borte i fjor kommer til å være her mer i år. Man tenker liksom ikke på at man skal noe annet, man bare går på skolen».

«Det blir så mye pes hvis man er borte, så da er det greiere å bare komme».

De nye reglene har skapt mye støy og misnøye. Men fraværet har gått betydelig ned. Akkurat som forventa. Kanskje det er på tide å minne om røykeloven? Da den ble introdusert var det ikke måte på alle de problemene den skulle skape: alt fra nedlagte barer til nesten tomme restauranter og høyere arbeidsledighet og mange ensomme mennesker som nå måtte bli hjemme for å kunne røyke. Det aner meg at de nye fraværsreglene kommer til å bli like selvsagte som den engang så forhatte røykeloven.

BRA FOR DE SVAKESTE: De nye fraværsreglene er som skapt for elever med litt mindre ressurser hjemmefra, og de som ikke har god nok struktur på livet fra før, skriver Karl-Erik Kval. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
NB! 
BRA FOR DE SVAKESTE: De nye fraværsreglene er som skapt for elever med litt mindre ressurser hjemmefra, og de som ikke har god nok struktur på livet fra før, skriver Karl-Erik Kval. Foto: Berit Roald / NTB scanpix NB!  Vis mer
Lik Dagbladet Meninger på Facebook