På nødbluss

En hjemme alenefest som aldri tok helt av.

KONSERT: Det kanadiske bandet er på plate noe av det mer spennende man kan høre på. Det er bare å takke alle gode krefter for at det fins folk som ekteparet Win Butler og Régine Chassange, som tar avstikkere fra rockens motorvei og velger den smale sti.

Arcade Fire er et indieband, et relativt smalt et, som fortjent nok fyller festivaler og store konsertarenaer.

Overdrevent pompøst

Men i går kveld i store Oslo Spektrum var det mye som ikke stemte. Jo da, vi fikk servert låter som Keep The Car Running», «Rebellion (Lies)», «Laika» og ekstranumrene «Intervention» og «Wake Up». Men hvor var magien som bor i sangene når de åpenbarer seg fra bandets cd-er? Denne konserten ble relativt endimensjonal, tidvis flat med et overdrevent pompøst og lite variert uttrykk.

På scenen er timannsbandet Arcade Fire et kollektiv som har fjernet veggene og lar oss få se hvordan de fester der inne. Bandet gyver løs på feler og folkemusikkinstrumenter med stor iver, trommer og gitarer får gjennomgå mens sirener jager gjennom lufta.

Det vi taper i nyanser og dynamikk, får vi delvis igjen i form av visuell engasjement.

Derfor fortoner en Arcade Fire-konsert seg like mye som en forestilling, men med et noe uforløst kunstrockkompleks. Kvelden jeg hadde gledet meg til, ble ujevn. For mens en låt som «Haiti» var retningsløs og støyende, var «Ocean Of Noise» en gripende kabaret noir-reise.

Bedre på plate

SVULSTIG: Dagbladets anmelder kom til konserten med store forventninger, som bare delvis ble innfridd. Et fantastisk låtmateriale ble delvis skjendet av lite dynamikk og svulstig patos av Win Butler og co. Foto: HENNING LILLEGÅRD
SVULSTIG: Dagbladets anmelder kom til konserten med store forventninger, som bare delvis ble innfridd. Et fantastisk låtmateriale ble delvis skjendet av lite dynamikk og svulstig patos av Win Butler og co. Foto: HENNING LILLEGÅRD Vis mer

Skuffelsen over at et så flott band ikke foldet seg ut sitter ennå. For da Arcade Fire debuterte med det besnærende og rett ut sagt glitrende albumet «Funeral» i 2004, tok det ikke lang tid før bandet ble en snakkis. Før året var omme, erklærte David Bowie seg som fan og at albumet var årets beste. Sånn pr. får man knapt kjøpt for penger. Året etter dukket gjengen opp i Garage-kjelleren i Oslo og spredte sitt smale budskap for 300 sjeler.

Beklaget

På kort tid blir bandet stort, og etterspørselen øker. Plate nummer to, «Neon Bible» kom i januar i år og fikk glitrende kritikker. Men den tillyste konserten på Sentrum Scene i mars gikk i vasken, noe Butler beklaget flere ganger i går.

Bandets oppskrift: melodiøs postpunk, skranglete indierock og småeksentrisk pop, fungerer bedre på plate.

Arcade Fire lager et livlig musikalsk uttrykk av elementer fra en rekke litt snåle band og retninger, som Talking Heads, Pixies, Flaming Lips og Interpol.

Fornøyd publikum

Så hvorfor klarer ikke et så spennende band å lage mer dynamiske og mindre svulstige versjoner av et så bra utgangspunkt, er uforståelig. Men likevel var store deler av publikum tydelig opprømt, entusiastisk og virket svært fornøyd med konserten, så det også er sagt.