På nye veier

Glem Hüsker Dü. Nå lager Bob Mould elektronika.

Hüsker Dü- og Sugar-fans må nullstille ørene før de begir seg inn i Bob Moulds nye elektronika-inspirerte verden. I stedet for heseblesende fuzzpop er Moulds karakteristiske melodilinjer og verdensklasse-refrenger stort sett pakket inn i et fragmentarisk, egenrådig og hjemmesnekra klipp-og-lim-sound. Og det framstår som overraskende originalt og friskt.

Åpningslåta «180 Rain» er en slags skurrende drum'n'bass-tekno, «Sunset Safety Glass» har en skitten New Order-groove, vakre «Zoloff» høres ut som The Charlatans remikset av Depeche Mode, mens han på «Without?» tråkker inn i stua til Kim Hiorthøy med skoa på.

Først midt ute i albumet kommer det noen låter hvor Bob Mould høres ut som «seg sjøl», blant annet den erketypiske «The Receipt» og den Sex Pistols-nevnende «Slay/Sway» , hvor han serverer supermelodiøs bråkepop som høres ut som en glemt Beach Boys-låt spilt av Neil Young og Crazy Horse.

Det tar tid å få taket på «Modulate», men Bob Mould fortjener din tålmodighet og respekt for en vellykket tur på nye veier.