På plakaten

Utepilsen er her og det er på tide å planlegge festivalsommeren.

Utepils og sommerdekk er tegn på at musikalske utendørsaktiviteter er nær forestående. Tida er med andre ord inne for å sette på seg hvem-hva-hvor-brillene og planlegge årets festivalaktiviteter.

Det ser slettes ikke verst ut for Norges tre store - Norwegian Wood (14. til 16. juni), Quart-festivalen (2. til 6. juli) og Øyafestivalen (7. til 10. august). Alle er tro mot sine respektive profiler, og balanserer godt mellom trekkplastre og de meget viktige, profilskapende «så-dem-der-for-noen-år-siden-før-de-ble-store»-artistene. Det går nok fortsatt en del folk rundt og er irritert for at de «glemte» å gå på The Strokes på Quart i fjor, for å si det slik.

Norwegian Wood i Frognerbadet i Oslo har tradisjonelt vært den solide, trygge familiefestivalen med rutete pikniktepper og et relativt geriatrisk toppsjikt på plakaten. Årets booking fra Jørgen Roll & co. kan ikke betegnes som annet enn frisk, selv i lys av flere modige valg de siste åra (Bob Hund i 2000, Madrugada som headlinere i fjor). Spesielt lørdagsprogrammet er imponerende, med den tenkende manns metalfavoritter Tool og de velkledde rånerockerne Gluecifer som rekordtungt plakattyngdepunkt, og med Black Rebel Motorcycle Club og den særs lovende og My Bloody Valentine-inspirerte irske låtskriverdama Gemma Hayes som garnityr. Det sier mye om den nye filosofien til Norwegian Wood at Bob Hund nå topper plakaten på den «snille» rockdagen.

Quart-festivalen har sikret seg brede og gode navn på toppen, men det er blant artistene med liten skrift i annonsen at de virkelige kremnavnene finnes. Årets aller riktigste rocknavn er White Stripes og ...And You Will Know Us By The Trail Of Dead. Vi gleder oss.

Og Øyafestivalen er akkurat der den skal være: et utstillingsvindu for norske undergrunnshelter av gammel og aller helst ny årgang. Her finner du sommerens mest ukjente festivalgodbit: Silver- og Loch Ness Mouse-trommis Emil Nikolaisens bandprosjekt Serena Maneesh, et melodiøst vidunder som kombinerer Velvet Underground og annen New York-lyd med My Bloody Valentines støyestetikk og spinkel kvinnevokal. Det er slik retrorock skal høres ut i 2002.

WOOD:</B> De velkledde rånerockerne Gluecifer stiller på Norwegian Wood denne sommeren.