STORT TENKT: Alexander von Schlippenbach spilte samtlige 71 av Thelonious Monks komposisjoner under Oslo Jazzfestival i går. FOTO: Thomas Rasmus Skaug.
STORT TENKT: Alexander von Schlippenbach spilte samtlige 71 av Thelonious Monks komposisjoner under Oslo Jazzfestival i går. FOTO: Thomas Rasmus Skaug.Vis mer

På randen av Monk-overdose

Tysk band spilte Thelonious Monks samlede på maratonkonsert.

(Dagbladet): Med Monk's Casino har den tyske pianisten og bandlederen, modernist/avantgarde-pioneren Alexander von Schlippenbach (71), satt seg fore å nyspille samtlige 71 av Thelonious Monks komposisjoner i mesterens ånd.

Sammen med et berlinbasert elitelag bestående av trompetisten Alex Dörner, bassklarinettisten Rudi Mahall, kontrabassisten Jan Roder og trommeslageren Uli Jennessen har han gjennomført prosjektet på en trippel-cd, og kvintetten gir også konserter med repertoaret.

I går kveld spilte den nok en gang i Norge, under Oslo Jazzfestival.

Tankekors
I de mer enn 27 åra som er passert siden Thelonious Monk (1917-82) døde, har hans status som en av jazzens største og mest betydningsfulle originaler som både pianist og komponist stadig økt.

Videre er han godt dokumentert gjennom egne plateinnspillinger, så for von Schlippenbach må det ha vært et tankekors å skulle gjøre alle Monk-universets kantete, skakke og vakre melodier til sine egne.

Hvor kunstnerisk vellykket prosjektet hans i så måte er, kan saktens diskuteres, men uansett var det en overveldende - og litt utmattende - erfaring å få overvære dette dypdykket i Monks musikk tirsdag kveld.

Seriøs og leken
Flere av Monk's komposisjoner har funnet veien til den moderne jazzens standardrepertoar, mens enda langt flere er forblitt ukjente for alle andre enn «hardcore»-fansen. Gjennom tre mer enn timelange sett formidlet von Schlippenbach & co dem alle; noen i korte, nesten ugjenkjennelige versjoner, andre med romsligere rammer med plass til soli, og alltid med en tilnærming som virket både seriøs og leken.

Musikerne virket å ha stoffet godt under huden og eksellerte i takt- og temposkifter og abrupte melodiske vendinger, men dyktigheten til tross det var ikke til å unngå at musikken etter hvert kom til å fortone seg mer som en masse enn som enkeltmelodier.

Og kanskje er det et tegn på at serveringen er i mektigste laget når musikerne ser seg nødt til å legge inn diverse klovnerier og slapstickinnslag i tredjesettet?

Akustisk
Konserten ble spilt helt uten forsterking, noe som gjorde von Schlippenbach vanskelig å høre når blåserne var i aksjon. Som solist låt han fint, om enn nesten i overkant behersket, mens Dörner og Mahall viste seg fra mer utagerende sider i sine soli.

Roder og Jennessen framsto som det urolige, men presise drivverket som von Schlippenbach åpenbart har sett som en forutsetning for dette Casino-prosjektet, og så får det være opp til hver enkelt lytter å avgjøre hvor mye det tilfører den rike arven etter Thelonious Sphere Monk.

Selv holder jeg fortsatt en knapp eller fem på originalen, men bøyer meg i støvet for gjennomføringen av en egentlig ganske vill idé.

STORT TENKT Alexander von Schlippenbach spilte samtlige 71 av Thelonious Monks komposisjoner under Oslo Jazzfestival i går. FOTO: Thomas Rasmus Skaug.