Når Kim kommer til Russland

På rød løper til Putin i 40 km/t

I natt blir Kim Jong-un tatt imot av Vladimir Putin på rød løper. Mens Trump står med skjegget - unnskyld, luggen - i postkassa.

Foto: REUTERS / NTB Scanpix
Foto: REUTERS / NTB ScanpixVis mer
Kommentar

Det er så man må gni seg i øynene. Den røde løperen rulles nå ut for Kim Jong-un i begge de to store nabolandene, Kina og Russland, og i Sør-Korea. Natt til torsdag tas den nordkoreanske diktatoren imot av den russiske presidenten Vladimir Putin i den russiske stillehavs-hovedstaden Vladivostok. Der vil de to snakke om saker som Kim har på hjertet, nemlig om hvordan Russland kan hjelpe, og om det er mulig å løfte på sanksjonene mot Nord-Korea.

Alt dette til tross for at Kim knapt har gjort noe som helst, bortsett fra å si at han har innstilt den ulovlige prøvesprengingen av atomvåpen, og testingen av raketter. Kim sklir inn som en verdensmann som verdens mektigste vil snakke med fordi den amerikanske presidenten Donald Trump har vasket ham rein. Med sitt diplomati som ikke har ført til noen ting, har Trump gjort massemorderen og den politisk bøllen Kim, som har utpressing og trusler som sitt varemerke, til en høyest respektert statsmann. Det er så man må gni seg i øynene.

Når den unge Kim kommer til den russiske stillehavskysten, så kommer han på en måte hjem. For når han kommer på sin første tur til Russland så kommer han også til Kim-klanens - faktiske, om ikke rituelle - opprinnelsessted. For det var nær den andre store russiske stillehavs-byen Khabarovsk den unge Kims far, Kim Jong-il, ble født. Den var mens den nordkoreanske statens grunnlegger, bestefar Kim Il-sung, var oberst i Josef Stalins Røde arme, og var stasjonert ved grensa til Korea under 2. verdenskrig.

En annen ting som trekker linjer til dynastiets opprinnelse er at også den unge Kim reiser i sitt grønnmalte armerte tog. Togets hastighet peker også bakover i tid, der det skrangler seg framover i 40 - 50 km/t. Kanskje litt raskere enn i bestefars tid. Det vitner om at Nord-Korea sårt trenger hjelp fra Kinas moderne silkevei, støttet av russisk velvilje.

Møtet med Putin vil preges av at Nord-Korea er et naboland, og historisk en del av Sovjetunionens innflytelsessfære. For Russland er det viktig å bekrefte at landet er en viktig spiller på den koreanske halvøya. Kim kommer åpenbart til å be om løfting av sanksjoner. Putin kommer like åpenbart til å svare at forholdet mellom de to landene vil være avhengig av fortsatt lavt spenningsnivå rundt de nordkoreanske atomvåpnene. Det er like åpenbart at Russland ikke åpent kan bryte FN-sanksjonene som de selv har vært med på å vedta. Men i det stille kan man kanskje gå litt rundt sanksjonene.

Det oppsiktsvekkende faktum som Vladivostok-toppmøtet slår fast er at Kim har spilt seg fri fra sin avhengighet av diplomatiet med Trump, etter møtene mellom Kim og Trump og Kim i Singapore og Hanoi i løpet av det siste året. Trump har vært den unge Kims døråpner til alle sine viktige naboer. Til Kina, der Kim har møtt president Xi Jinping flere ganger i løpet av det siste året. Til Sør-Korea, der et eget koreansk tøvær har blitt innledet med president Moon Jae-in. Og nå med Russland, i og med møtet med Putin i Vladivostok.

Det er–igjen–så man må gni seg i øynene når man ser hvordan Trump uten å ha fått noe, har hjulpet sin tidligere verste fiende inn i den diplomatiske varmen. Det er ikke akkurat «America First» vi nå ser. Det er–tro det eller ei–en «Kim First»-politikk vi er vitne til.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.