Anmeldelse: Sondre Lerche - «Avatars Of Love»

På sitt mest kreative

Sondre Lerche fortsetter sitt spennende kunstneriske prosjekt.

AMBISIØST: Sondre Lerche har igjen gått løs på et ambisiøst prosjekt. Førstkommende fredag kommer dobbeltalbumet «Avatars of Love». Fem av låtene er allerede ute på strømmetjenestene. Foto: Tonje Thilesen
AMBISIØST: Sondre Lerche har igjen gått løs på et ambisiøst prosjekt. Førstkommende fredag kommer dobbeltalbumet «Avatars of Love». Fem av låtene er allerede ute på strømmetjenestene. Foto: Tonje Thilesen Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

«Avatars Of Love»

Sondre Lerche

Pop

Utgitt: 1. april 2022
Plateselskap: PLZ

«I en egen klasse.»
Se alle anmeldelser

Den ti minutter lange, intense og kompromissløse singelen «Dead Of The Night» er et mesterstykke og var et skikkelig statement fra Sondre Lerche da den kom i oktober i fjor, 20 år etter den oppsiktsvekkende albumdebuten «Faces Down».

Det var første nye smakebit siden 2020-albumet «Patience», som fikk strålende kritikker, blant annet i denne avisa, og tre Spellemann-nominasjoner. Sondre Lerche, som fyller 40 i år, er i en egen klasse her i Norge - og flere og flere har oppdaget det.

Flyttet hjem

Albumet «Avatars of Love» er et nytt statement fra en låtskriver og artist som åpenbart er på sitt mest kreative og beste akkurat nå. Og det har skjedd mye på kort tid. Da coronaen kom, flyttet han hjem fra USA - etter 13 år i New York og to år i Los Angeles. Det føltes trygt å komme hjem, og han har uttalt at det ga ham rom til å bli kreativ og aktiv på en annen måte enn i USA.

Da anledningen bød seg, gjorde han strømmeshow, nærmere 100 soloshow over hele landet og flere ambisiøse konserter som ble filmet. Et kvantesprang fra New York og Los Angeles, men det funket for ham.

Dobbeltalbum

«Avators of Love» må også sies å være ambisiøst, et dobbeltalbum med 14 låter, til sammen 86 minutter, med to spor som klokker inn på ti minutter og mange på rundt seks. Fem av låtene er tilgjengelig på strømmetjenestene, og fredag slippes hele albumet.

Det åpner mykt, med en forsiktig «åpningsfanfare» og Sondre på nylonstrenger i ømme «Guarantee That I'd Been Loved», før band og strykere melder seg på og gjør låten komplett. Den sier samtidig litt om moderne tiders innspillingsmuligheter, særlig i ei pandemitid: Et grunnspor spilt inn i Bergen, strykere lagt på i London (arrangert av Sean O'Hagan fra The High Llamas) og trommer og perkusjon i Allendale i Bergen County (!), New Jersey. Andre spor er delvis spilt inn i New York, Brasil eller Japan. Besetningen varierer fra bare Sondre og medprodusent Kato Ådland på «Cut» til hele tolv musikere på «Will We Ever Comprehend».

Nøkkelspor

Åpningen avløses av fabelaktige «Dead In The Night», et nøkkelspor som formmessig slekter på Bob Dylans 17 minutter lange «Murder Most Foul» fra hans siste album «Rough And Rowdy Ways» (2020). Begge sporene er kompromissløse uttrykk for en herlig kunstnerisk stahet. Hvorfor skulle ikke en singel på ti minutter funke? Den blir kanskje ikke spilt på radioen annenhver dag, men den treffer en nerve som kler Sondre. Vakre «Will We Ever Comprehend» følger opp.

Tre spor og 23 minutter inn i albumet er jeg såpass overveldet at jeg lurer på hvor dette skal ende...

Egne veier

Sondre har alltid gått egne veier og prøvd ut nye ting. «Patience» gikk i retning kammerpop og orkestrert pop med et anstrøk av ambientmusikk. Mye av dette er ført videre, men Sondre & Co. tar også nye steg. «What Makes Me Tick» og tittellåten har for eksempel fått et tydelig jazzpreg gjennom Kjetil Møsters virtuose saksofon.

Også tittellåten varer i ti minutter og er et annet nøkkelspor - og mesterstykke - men i en helt annen form enn «Dead Of The Night». Denne er nærmere britisk, orkestrert 80-talls pop med en dash elektronika og spekket med tekstlige referanser til artister som Britney Spears, Peggy Lee, Drake og mange flere. De to sporene er monumentale på hver sin måte.

Det kan virke som om Sondre også har sans for Leonard Cohen, for «Now She Sleeps Beside Me» virker veldig inspirert av hans «Suzanne». Storslåtte «The Other Side Of Ecstacy» høres ut som et nikk til Rufus Wainwright. Ok, kanskje gaper han over mye her og der på dette albumet, men det er gjort med stil!

Gamle kjenninger

Som sist har Sondre produsert sjøl, men aldri aleine. Igjen har han alliert seg med gamle kjenninger fra hjembyen, i hovedsak nevnte Ådland, samarbeidspartner siden debuten, Matias Tellez og Alexander Von Mehren. For første gang har han med seg internasjonale gjester, blant andre vokalistene Felicia Douglass (Dirty Projectors), den japanske jentegruppa CHAI og harpisten Mary Lattimore. Likevel er det «vår» Aurora som stikker av med «gullmedaljen».

Sondre oppgir hennes «Exist For Love» som en av sine favorittlåter i 2020 (utgitt på årets album «The Gods We Can Touch»), og det er til å forstå når vi hører dem i «Alone In The Night». Sammen avslutter de albumet litt i samme stil, Aurora nesten hviskende - og gjør dette til en av årets vakreste duetter. Det smakfulle strykearrangementet er igjen ved Sean O'Hagan. Sondre Lerche vet utmerket hva han gjør og hvem han omgir seg med!

En soloturné i Europa og USA står for tur i april og mai, men i sommer er Sondre og bandet klare for festivaler som Bergenfest (15. juni) og Øyafestivalen (13. august).

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer