Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

På sporet av «Apokalypse nå!

Francis Ford Coppolas antikrigsfilm «Apokalypse nå! Redux» vises nå på kino i restaurert utgave - vel 20 år etter første versjon. Coppola brukte Joseph Conrads roman «Mørkets hjerte» som forbilde. Men hvor hentet Conrad sine skikkelser?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kurtz har dekorert sin terrasse med avhogde hoder på stake.

Den store Kurtz, sivilisasjonens hvite redningsmann, har opphøyet seg til de svartes gud og konge i et skrekkvelde som synes hinsides denne verden.

Kurtz har tatt det siste skritt, han er gått over grensen. Men på dødens terskel hvisker han ordet horror! horror!

Dikteren Joseph Conrad lar oss mer enn ane at Kurtz i sin galskap likevel har forstått.

Stanley?

Marlon Brando, selv et ikon etter hvert, spiller en ruvende rolle som Kurtz i «Apokalypse nå!».

Conrad og Coppola kan ha hatt mange modeller for dette mørkets menneske. Flere trekk er trolig lånt fra Henry Morton Stanley, - mannen som fant Livingstone og krysset det afrikanske kontinent gjennom Kongo, han var også kjent som steinknuseren.

Skandinavene

Den amerikanske forfatteren Adam Hochschild hevder i 1999 i boka «King Leopold's Ghost» at virkelighetens Kurtz var den belgiske kaptein Leon Rom i hærstyrken Force Public. Etter en straffeekspedisjon, dekorerte han blomsterbedet i hagen sin med en krans av 21 avhogde hoder.

Kong Leopold II måtte etter mange skandaler selge Kongo til den belgiske stat i 1908. For å hente ut rikdommene hyret han inn utenlandske eventyrere. Over 1500 skandinaver deltok i kolonialiseringen av Den demokratiske republikk Kongo.

Modell for Marlow

En av de danske Kongo-farerne var den danske kaptein Ludvig Rasmus Koch som ankom i 1889. Året etter førte han elvedamperen «Roi des Belges» - med Joseph Conrad som styrmann.

Det var den danske kaptein Koch som lærte Conrad å navigere på Kongofloden. Koch ble såret to ganger, en gang av en pil gjennom kinnet. Han døde 14. juni 1906, bare 41 år gammel.

Han, og ingen annen, er den nærmeste vi kan komme forbildet til kaptein Charlie Marlow i «Mørkets hjerte», alias kaptein Benjamin Willard i «Apokalypse nå!». Hvis denne fortellerstemmen da ikke er Conrad selv.

Men det gjenstår ennå minst to oppklaringer. Harlekinen, den hysteriske russeren «kledt i fargestrålende lapper», var i virkeligheten den danske maskinist C.A.C. Christensen som etter to års opphold i landets indre var iført Kadettøj med store Lapper af ildrødt Flonel , ifølge dansken Siegfried Heinrich Lauritz Duhsts dagbok fra denne perioden.

Og Fresleven, som døde så ynkelig i kampen om to høns, het i virkeligheten J.H.F. Freisleben, sønn av en tollforvalter i Randers.

Kryssende spor

Den danske elveskipperen S. H. L. Duhst opplyser i sin detaljerte dagbok at han treffer Conrad den 23. oktober 1890 «på vei ut av landet». Joseph Conrad er da syk av dysenteri og feber, og blir båret i en hengekøye.

Conrads dagbok fra perioden i Kongo, oppbevart i Houghton Library, Harvard University, oversettes nå til dansk av Bert Blom i Helsingør.

Dagboka nevner i nærmest stikkords form de oppgaver Conrad måtte løse for det belgiske handelskompaniet. Ikke noe her antyder at nedtegnelsene er gjort av han som skulle bli en av verdens største diktere med bøker som «Negeren på Narcissus», «Taifun», «Lord Jim» («verdens beste roman», ifølge oversetteren Sigurd Hoel) og «Mørkets hjerte», gåtefull, myteomspunnet - og altså inspirasjonskilde for Coppolas store drama om krigens og rasismens avskyelige verden.

Antiimperialist

Joseph Conrad er i «Mørkets Hjerte» en stor iakttaker. Politisk var han konservativ, og det er på mange måter paradoksalt at han framstår som litteraturhistoriens fremste antiimperialist. Han var en seer, en gåtefull visjonær, men han skrev det han så, som var den sannheten samtida vek tilbake for. Conrad er komplisert. Ifølge den nigerianske forfatteren Chinua Achebe viser også han tegn til rasisme: i «Mørkets hjerte legger han bare to utsagn i munnen på svarte: «Catch 'im og Mistah Kurtz - he dead».

FILMENS MARLOW: Martin Sheen i rollen som Benjamin Willard, alias kaptein Marlow, skjuler seg i jungel-elva i en scene fra filmen. Den danske sjøkaptein Koch, som forfatteren Joseph Conrad seilte sammen med på Kongofloden, er mulig opphavsmann til helten.
Hele Norges coronakart