Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

På sporet av Darwin

En reise i Darwins fotspor viser menneskets innvirkning på evolusjonsprosessen.

BOK: Toby Green og kona Emily saler hestene for å følge Charles Darwins reise gjennom Sør-Amerika. Med start i Uruguay når Toby Copiapó i Chile alene, etter en ti måneder og 6000 kilometer lang reise. På veien har han mistet alt, byttet hester flere ganger og blitt hjulpet av folk fra alle sosiale sfærer. Emily avbrøt ved grensen til Argentina, da det ble klart at hun ikke ville klare å gjennomføre reisen.

Målet var å følge så nøyaktig som mulig den reisen rundt Sør-Amerika som Darwin la ut på i 1831 med briggen «Beagle», og som la fundamentet for hans evolusjonslære. Men Green ønsker også å finne ut hva som har forandret seg i åras løp og reiser derfor til hest, slik Darwin gjorde på sine ekspedisjoner innover i landene. Det har blitt ei fascinerende reisebok, der Darwins opplevelser settes opp mot hans egne, og gir skildringene så vel en historisk som en sterkt økologisk dimensjon.

Varme

Green skildrer hestene med like mye varme som menneskene han treffer, naturlig ettersom de ofte var hans eneste selskap i flere dager av gangen. Hestene bringer ham også i nær kontakt med de argentinske gauchoene, som med sitt frie og omflakkende liv blir en romantisk drøm; samtidig ser han hvordan denne kulturen er i ferd med å dø ut, i likhet med andre kulturer han møter, som presses stadig mer av globalisering og markedskrefter. Hele indianerkulturer er borte: yamanaene i Sør-Chile er allerede utryddet, mens mapuchene er i ferd med å forsvinne som egen kultur, fordi språket dør ut. Overalt møtes Green av en overveldende gjestmildhet, selv hos de aller fattigste. Uten denne hjelpen kunne reisen neppe ha vært fullført.

Byråkratiske forordninger og skader på hestene gjør at Green foretar store deler av reisen til fots. Han går for eksempel over det endeløse Patagonia, der han kan filosofere over Argentina, det mest europeiske landet i Sør-Amerika. Men, spør han, til hvilken pris?

Indianerne er nesten utryddet, det samme er mange av dyra Darwin oppdaget og beskrev. Overalt ser han endringene som finner sted som følge av klimaforandringer og overbeite. Alle han treffer, opplever det samme, at livsvilkårene forringes årlig som følge av klimaforandringer. Dette gjelder særlig de fattigste, indianerne, som i årtusener har levd av naturen.

Dyrelivet

Det som drev Darwin, var ikke eventyrlyst, men vitetrang. Det var innsamlingen av data og materiale som var viktigst for ham. Og førstehånds erfaringer med geografiske fenomener og hvordan ulikt livsgrunnlag påvirket arter som levde bare en dagsreise fra hverandre, var av uvurderlig betydning. Hans innsikt om evolusjonens prinsipper hadde neppe funnet sted etter besøket på Galápagos, var det ikke for reisen gjennom Sør-Amerika, for det var først i ettertid at Darwin forsto betydningen av oppdagelsene på arkipelaget. Greens bok er også en god inngang til Darwins reise og utviklingen av hans ideer.

Green avslutter sin reise på Galápagos, i dag en turistmagnet. Folk valfarter dit for å beglo det unike dyrelivet Darwin skildret, og truer dermed dets eksistensgrunnlag. Utmattet etter den lange reisen kan Green oppgitt konstatere at det som gjør denne delen av verden så særpreget, er i ferd med å bukke under for godt. Og denne evolusjonære blindveien er det mennesket selv som står bak.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media