På sporet av det nye liv

Livet i framtida er ikke hva det var i fortida. Vi utsetter voksenlivet og er ungdommelige til langt inn i alderdommen. Men udødelige er vi ikke - ennå.

«Kulturelle varsler for en nær framtid» er undertittel på boka « På sporet av den nye tid », som kommer ut i dag. Boka varsler om både lengre og annerledes liv for den jevne nordmann enn det som var vanlig fram til for kort tid siden.

Ungdomstida blir strukket til langt inn i 30-åra. Giftermål og barnefødsler kommer langt seinere i livet enn før. Det samme gjelder yrkeslivet, der man til gjengjeld når karriere- og inntektstoppen seinere og sannsynligvis vil jobbe langt lenger.

- FORSTÅELSEN AV NÅTIDA ligger i framtida; man forstår ikke tida man lever i før man har fått den litt på avstand. Men vi har forsøkt å komme så nært innpå framtida som mulig gjennom å gjøre nåtid til fortid og fortolke trender i dagens Norge som om de var historie. Slik blir det kanskje mulig både å forstå dagens utviklingstrender bedre - og å se litt framover, sier den ene av forfatterne, Ivar Frønes, til Dagbladet.

Frønes er professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo, og har spesielt forsket på menneskers livsløp. Kone og medforfatter Ragnhild Brusdal er forbruksforsker ved SIFO, og i boka kombinerer de to sine spesialfelter i jakten på sosiale og kulturelle trender i den nye tid.

Hvordan ser framtida ut? Økende vekt på kunnskap og individuell søken etter mening er to grunnpremisser for framtidas liv i Norge.

- Utdanningsrevolusjonen fra 80-tallet endret livsløpet til en stor del av befolkningen. Den var samtidig en kvinnerevolusjon. Jentene strømmet til videregående skoler på 80-tallet og inn i høyere utdanning på 90-tallet. Nå strømmer de velutdannede «unge voksne» kvinnene til byene og kafeene. Hele det sosiale og kulturelle landskapet er endret, sier Frønes.

Mens den typiske 23-årige jenta for en generasjon siden var en gift mor, er hun i dag student. Eller på reisefot.

- Nå ser unge mennesker på seg selv som i en slags læringsperiode som varer til man er nærmere 30 år. Man har et lengre perspektiv på livsløpet og prøver ulike ting. Reiser rundt. Tester, leter, søker og er hele tida på vei.

- Denne søkingen virker ikke alltid målrettet?

- Poenget er å skaffe seg erfaring og kompetanse. Du vet ikke riktig hvilken kompetanse du trenger, for du vet ikke riktig hvor du skal. Dermed blir det fullt akseptabelt å bruke et år på gitarspilling på folkehøyskole.

- Blir vi mer «dannet» av en så lang (ut)danningsperiode?

- Jeg er optimistisk i så måte, og mener det er ganske klokt å ha en lang søkende periode i livet. Man bygger opp en helt annen sosial kompetanse enn tidligere. Man modnes, prøver ut ting før man binder seg. Vi hevder for eksempel at dette vil få gunstig effekt på skilsmissestatistikken: Man har testet ut både seg selv og partneren før man gifter seg en gang i 30-årsalderen. Man prøver ut intimiteten og seksuallivet på forhånd, for å se om man passer til å være gift. Man er kulturelt, sosialt og biologisk eldre og modnere, og det vil virke gunstig inn på framtidas ekteskap.

- SAMLIVET LIKNER heller ikke på det i tidligere tider?

- Nei, vi setter høyere krav til samlivet. Det skal både være meningsfullt og realiserende. Slik ville et velfungerende ekteskap i 1958 kunne være skilsmissegrunn i år 2000 fordi kravene er helt andre. Det er ikke tilfeldig at Ally McBeal ikke var blant oss på 1970-tallet.

Dessuten beholder man sin egen vennekrets selv om man går inn i tosomhet og familieliv. Det gjorde man i langt mindre grad før.

Frønes og Brusdal kaller tida vi går inn i for «vennskapets tid», der vennskapet vil spille en stadig viktigere rolle.

- Er vi i strid med biologien når kvinner venter til de er 35 med å få barn?

- En moden kvinne er minst like egnet til å få barn som en kvinne som er tidlig i 20-årene. Faren for fysiske komplikasjoner stiger riktignok mot 40-årsalderen, men et modent foreldrepar i 30-årene står langt bedre rustet til foreldrerollen i kunnskapssamfunnet enn om de fikk barn ti år tidligere.

Problemet for mange av de unge, voksne, velutdannede kvinnene som opplever tikkingen fra sin biologiske klokke som mer og mer overdøvende, er nettopp å finne en mann som tilfredsstiller kvinnens høye krav. For mens de unge damene har trukket til byene og utdannet seg, sitter mange av gutta igjen hjemme i bygda uten utdanning.

- Gjenglemte, uutdannede ungkarer på bygda er taperne i kunnskapssamfunnet, og parodieres i reklamen.

En del menn sitter fremdeles og venter på at fabrikkporten skal åpne seg slik at de skal kunne gå inn i sin tradisjonelle rolle som arbeider, forsørger og far. Men det skjer ikke.

- Det er de som ikke klarer å forme sitt eget liv, som taper i framtida?

- Å forme sitt eget liv er en enorm mulighet, men samtidig svært krevende. De som ikke klarer dette ansvaret, får et problem.

ALDERDOMMEN ENDRES også. For med en sunn oppvekst, lite fysisk belastende arbeid og et aktivt og meningssøkende liv, vil framtidas eldre etter all sannsynlighet både leve lengre og være langt friskere, mer aktive, langt rikere og mer kravstore enn dagens gamle.

- Bildet av gamle mennesker som stakkarslige minstepensjonister brister snart. Den golfspillende 67-åringen i Spania vil være et langt mer representativt bilde av nordmenns alderdom. Eldre mennesker blir sunnere og sunnere, og ny bioteknologi vil gjøre dem enda mye sunnere i framtida, sier Frønes.

I et slikt perspektiv er diskusjonen om avtalefestet pensjon paradoksal.

- Du kan ikke ha en befolkning der folk utdanner seg fra de fødes til de er 30 og så pensjonerer seg fra de er 60 til de er 100. Det er rett og slett ikke bærekraftig.

Med lengre og sunnere liv, vil framtidas eldre også være mer ungdommelige. Perioden fra 50 til 65 vil i framtidssamfunnet for mange være den mest produktive fasen i yrkeskarrieren.

- Fritidsmønstrene endrer seg også, flere middelaldrende mennesker enn før går for eksempel på kafé. Dette ville selvsagt ikke vært forunderlig om du bodde i Sør-Europa - der det jo er 70-åringene som er den typiske kafégjesten. Det er også interessant å se på hvem som reiser på hvilken type ferier. Middelaldrende mennesker er sterkt representert i kulturferiene, temaferiene og storbyweekendene.

De middelaldrendes forbruks- og aktivitetsmønster henger nært sammen med at de utgjør den mest velstående delen av befolkningen. De har råd til dyre ferier, dyre biler, dyr mat, dyrt inventar - og leiligheter i sørlige land.

- Enhver generasjon av 50-åringer ser ut til å mene at de er mer ungdommelige i stilen enn den forrige generasjonenes 50-åringer. Og det har de sannsynligvis helt rett i.

Artikkelforfatteren er journalist i Dagbladets kulturavdeling.

DER GRESSET GROR: Carl I. Hagen har signalisert at han kanskje flytter til Spania for å nyte sitt otium.