Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

På sporet av Jane Austen

Jane Austen bøker er blitt tv-serier og filmer, og nå foreligger de viktigste bøkene i ny norsk oversettelse. Vi har gått opp sporene etter forfatteren sammen med hennes norske oversetter, Merete Alfsen.

CHAWTON/WINCHESTER (Dagbladet): Jane Austen skildret forholdene i England på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-åra, bedre enn noen annen. Vi ba den norske oversetteren av Jane Austens klassikere, Merete Alfsen, om å guide oss til steder hvor Austen levde og skrev sine bøker. Den siste oversettelsen, «Stolthet og fordom» («Pride and Prejudice»), er kommet som bokklubbok i Verdensbiblioteket og gitt ut av Aschehoug i serien De store romaner.

ALFSEN VALGTE

Jane Austens hus i Chawton som startsted, en landsby øst for Winchester, sørvest for London. Her, i landlige omgivelser, tilbrakte Janes Austen åtte av sine siste år. Hun døde da hun var 41 år gammel. Broren Edward, som ble adoptert bort til rike slektninger, arvet huset og lot moren og to søstre leve der gratis.

I spisestua står det et lite, rundt sybord som Jane Austen satt og skrev ved. Hun brukte fjærpenn og små papirark. Døra inn til dette rommet kalles «den knirkende døra» fordi den advarte henne når det kom gjester. Hun fikk tid til å skjule arkene under sytøyet når det kom besøk. Det gjorde hun fordi det ikke tok seg ut at kvinner satt og skrev hele dagen, spesielt ikke en datter av en sokneprest.

Vi ber Merete Alfsen sette seg ved bordet med den norske utgaven av «Stolthet og fordom».

- Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle sitte på Jane Austens plass med denne boka. Det føles veldig spesielt. Hun skrev ikke romanen her, men rettet nok manuskriptet ved dette bordet, for boka kom ut i 1813, og hun hadde flyttet hit i 1809, sier Merete Alfsen.

DEN GANGEN

var det nok en kjerrevei utenfor vinduet, i dag er det en travel bilvei. På andre sida ligger Cassandra's Cup - et tehus oppkalt etter Jane Austens søster Cassandra, som også bodde i huset. De to delte rom, og Cassandra illustrerte ofte Janes fortellinger - blant annet det vesle heftet som hun skrev som ung kvinne, «The History of England By a Partial, Prejudiced & Ignorant Historian» («Englands historie ved en ensidig, fordomsfull og uvitende historiker»). Det er en morsom framstilling av landets monarker fra Henrik IV til Charles I, skrevet av en opprørsk ung kvinne.

- Er det vanskelig å oversette Jane Austen?

- Det tok åtte år å oversette fem bøker, men jeg oversatte ikke bare henne, jeg oversatte også flere bøker av Virginia Woolf samtidig. Hun var en stor beundrer av Jane Austen. Jeg kan ikke tenke meg et morsommere selskap enn de to engelske forfatterne, sier Alfsen.

HUN INNRØMMER

at det var et slit å oversette Austen, men «et fantastisk morsomt slit». Jane Austen skrev et presist engelsk, og setningene var fulle av ironi, noe som kan være vanskelig å få fram i oversettelser.

- I mange platte oversettelser er moroa blitt borte, de er bare enkle kjærlighetshistorier hvor kvinnen til slutt får mannen og blir gift.

- Kan man kalle dem damebøker?

- Nei, de er ikke bare for kvinner, mange av de mest begeistrede Jane Austen-tilhengerne er menn. Formen er riktignok misseromaner om unge småpiker på ekteskapsmarkedet, det tok tid før man oppdaget dybden i bøkene. Jane Austen så samfunnet fra kvinnenes side og var protofeminist lenge før feminismen fantes. Hun skrev bøkene femti år før Camilla Collett skrev «Amtmannens døtre». Colletts bok var alvorlig, om kvinnens vanskelige stilling. Jane Austen skrev komedier og brukte ironien som våpen for å avsløre kvinneundertrykkingen, sier Merete Alfsen.

HUN MENER

at Jane Austen gir et godt bilde av den georgianske tidsalderen, og bøkene handler om «de fine» i småbyene og på landet. Gjennom personene får vi et fargerikt tidsbilde. De som har lest bøkene eller sett fjernsynsseriene, snakker om personene lenge etterpå. Austen får oss til å leve oss inn i denne tidsperioden.

- Hva liker du best hos Jane Austen?

- Dialogene - det er de som driver historiene framover. Et godt eksempel er lady Catherines uventede besøk i Bennett-familiens hjem Longbourne. Hun kommer for å ta Elizabeth i skole og møter uventet motbør. De to sterke og sinte damene har en forrykende samtale, hvor lady Caherine forsøker å true Elizabeth til å ligge unna hennes nevø, herr Darcy, og hvor den unge kvinnen nekter å la seg diktere. Elizabeth er den skikkelsen Austen selv likte best, trolig fordi det er så mye av henne selv der, sier Merete Alfsen. Hun tekstet fjernsynsserien «Stolthet og fordom» og sier at det ga henne mye moro med dialogene.

- Hvorfor ble hun aldri gift?

- Hun var en livsglad, ung kvinne som elsket å danse og som hadde sine forelskelser. Hun var forelsket i en ung mann som døde, noe som gikk hardt innpå henne. En annen mann fra et gods i nærheten fridde, hun sa ja, men morgenen etter hadde hun forandret mening og fortalte at hun ikke kunne gifte seg med ham og dro sin vei, forteller Merete Alfsen, som mener Jane Austen bevisst valgte forfatterskapet i stedet for ekteskapet.

- Hun visste at hvis hun ble frue på et stort gods, ville hun få mange plikter og trolig barn og få lite tid til å skrive. Hun kalte bøkene «barna mine».

LENGE OPPTRÅDTE

Jane Austen anonymt. Hun skrev bøkene under pseudonymet «By a Lady». Årsaken var nok at det ikke ble sett på som passende at en prestedatter skrev romaner. Det tok også lang tid før hun fikk gitt dem ut.

Den første som kom ut, var «Fornuft og følelse» («Sense and Sensibility») i 1811, den neste, «Pride And Prejudice» («Stolthet og fordom»), kom i 1813.

Mens faren ennå levde, sendte han i 1797 første del av «Stolthet og fordom» til Cadells forlag og fikk den i retur som refusert. Det må ha vært en av historiens største forleggertabber.

Jane Austen ble ingen rik forfatter. Bestyreren av museet, Tom Carpenter, forteller at hun tjente i alt 808 pund på bøkene. I dagens pengeverdi er det 40000 pund, eller om lag 450000 kroner. Hun brukte bare en fjerdedel av pengene, resten sparte hun. I dag er Jane Austen en «industri», innrømmer museumsdirektøren. Han selger alle slags suvenirer, og bøkene er kommet i forskjellige utgaver og selger fortsatt veldig bra. Romanene er blitt tv-serier og spillefilmer.

Museet i Chawton har 25000 besøkende i året, og enda flere ser graven hennes i Winchester-katedralen.

VI AVSLUTTET

reisen i katedralen i Winchester, hvor Jane Austen er gravlagt under kirkegulvet. På gravsteinen heter det at hun var et godt menneske og datter av soknepresten George Austen. Navnet på presten er like stort som navnet på datteren. Mange år etter hennes død ble det satt opp et minnesmerke på veggen hvor hun blir hyllet som kjent forfatter.

- Jeg sto her ved graven første pinsedag 1994 og så det ærefulle hvilestedet - og ble forbauset over at det bare står at hun var snill og god og sin fars yngste datter. Det står ingenting om at hun var forfatter. Jeg ante ikke at jeg de neste åtte åra skulle beskjeftige meg så sterkt med hennes arbeid. Dagen etter at jeg kom hjem til Oslo, ringte Aschehoug og spurte om jeg kunne tenke meg å oversette Jane Austen. Jeg sa ja og har ikke angret en dag, sier Merete Alfsen.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media