Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

På sporet av noe stort

- En dag, lover Petronella Barker. - En dag skal jeg knekke Joyce og Woolf og Proust.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stilt overfor en fortolker av Edvarda og Dagny Kielland, søker Bokettersynet selvfølgelig først etter Hamsun. Mesteren står i sin samlede prakt nederst i det flotte, ovale skrivebordet - der Petronella Barker har bestemt at pocketbøker er forbudt. - Jeg begynte å lese Hamsun som 12-åring. «Victoria» først. Når jeg hører Liv Dommersnes lese Victorias siste brev til Johannes, gråter jeg fortsatt. Det er helt forferdelig, men så vakkert, sier skuespilleren. Vi nikker begeistret når hun lanserer «Mysterier» som Hamsuns beste. - Jeg liker eksistensielle romaner som går i dybden på få personer. Hamsun skriver setninger som sier alt med få, presise ord. Jeg elsker hans enkle og poetiske språk. Noe av det samme har en forfatter som svenske Torgny Lindgren. Mellom Hamsuns samlede og to meter med Norges nasjonallitteratur, har Petronella plassert to bind som ikke først og fremst er kjent for sitt enkle språk. - Vi kom til side 100 i «Ulysses». Hvor langt kom du? - Side 89, kanskje? Joyce og Virginia Woolf er tunge. Jeg vet det er noe der, men jeg får ikke tak i det. Men jeg har ikke lyst til å gi meg!

DET ER MYE EKSISTENSIALISME og filosofisk litteratur i Barkers hyller. Hvem-er-jeg-søken fra tampen av tenårene, formoder vi? - Ikke bare. Camus, Sartre, og etter hvert de Beauvoir, har gitt meg en del. Dostojevskij kommer jeg alltid tilbake til. Hesse har betydd mye, «Steppeulven» mest. Søramerikanere som Borges, Márquez og Fuentes liker jeg veldig godt. Men ikke Allende. Hennes bøker er som litt utviklete ukebladnoveller. Ved siden av Freud, «Vestens tenkere» og Nietzsche plukker vi fram et svært strøkent eksemplar av Adornos «Estetisk teori». Stakkars Petronella. - Jeg har nettopp kjøpt den. Jeg tror den er vanskelig, men jeg leste om den i Morgenbladet. Om jeg ikke får lest bøkene, så gir det meg en ro å ha dem der. Litteratur er viktig for meg. Bøker er dører som åpner mot spennende rom. Og en dag får jeg tid. Skuespilleren har ikke bare åndshøvdinger i hylla. Her er da noen lett pinlige bøker også. To som skulle stått på Deichmanske, for eksempel.

- SKULLE VÆRT LEVERT for 10 år siden, ja-ja. Så har jeg noe okkultisme, ikke bra. «Slik er du, Skorpionen», er også litt flau å ha. Og bokklubbøker er litt trist. Jeg foretrekker å gå i bokhandler. Der er Brandos selvbiografi, den er veldig bra. Han er så gæren! - «Hekletøy...», bemerker fotografen og tror hun har tatt Petronella på husmor-fersken. - Nei, det er en biografi, altså! Sossen Krohgs. «Smalere hofter og slankere lår» får likevel ikke passere. - Leste den da jeg var gravid. Nå er det bøker om amming, mating og søvn. Lille Billie på sju måneder tar så mye energi at skuespillermammaen synes hun blir litt dum i hodet og nesten bare kan lese om japanske skikker ... - «Memoirs of a Geisha» av Arthur Golden. Den forteller hvordan man blir en geisha. Det er ikke noen tacky bok, det altså! sier Petronella.

HUN HAR URO i veska. Som skuespiller leser Barker bøker som angår rollene. For tida spiller hun psykiater i en serie som skal sendes på NRK til høsten, og leser derfor mye psykologi. - Jeg har alltid en bok i håndveska. Nå er det «Uro» av Finn Skårderud. Bra bok, men litt stor. Egner seg ikke for ti minutters lesning på trikken. Hun leser alltid flere på en gang. På nattbordet ligger en bunke under geishaen: En kanadisk regissør, de Beauvoir, «How Proust Can Change Your Life» av Alain de Botton - og Mykles røde rubin. - Den er jeg litt skuffet over. Jeg syntes «Lasso rundt fru Luna» var så fin, men rubinen ble for mye gutterunk. Sikkert fantastisk ignorant av meg å si, men ... På øverste hylle i det barkerske boksystem står bøker hun er «forholdsvis likegyldig» til. Gjerne gaver - og norsk samtidslitteratur. - Jeg er dårlig på det, av samme grunn som at folk ikke ser på fjernsynsteateret, tror jeg. Jeg liker godt Erlend Loe, har lest Linn Ullmann og Jan Kjærstad, men jeg vet ikke helt ... Petronella har også litt problemer med forfatterne som alle snakker om. Derfor fikk hun aldri lest Bjørneboe, og derfor har hun ikke begynt på Fosnes Hansen. - Noen blir det sagt og skrevet så mye om at jeg mister lysten. Det føles helt passé når man endelig skal lese dem.

NÅR VI avkrever Petronella hennes aller varmeste anbefaling, må hun opp på bok-krakken og strekke seg helt til New Zealand. - «The Bone People» av Keri Hulme. Jeg er betatt av det poetiske og jordnære språket, og den brutale historien om kompliserte mennesker. Det er ikke så enkelt. Det liker jeg. Så er det nok derfor Prousts «På spaning efter den tid som flytt» får bre seg ut med sine tolv bind. - Jeg har kommet til side 194 i bind 1. Det er et livsprosjekt, sier Petronella og tar sats til en selvransakende sisteaktsreplikk: - Det er mye ambisjoner i den bokhylla her. Mer higen enn evne, kanskje. Den er et monument over interesser som jeg aldri får fulgt opp. ·