PÅ Svai

Bjørn Eidsvåg ligger på svai med godt akterfeste. På hans nye album er det ikke vanskelig å få øre på en trygg og fornøyd, men ettertenksom mann.

Harmonien skinner igjennom på cd-en, som har fått navnet «På svai». Midt i 40-åra virker det som om han har funnet en ro jeg ikke kan huske han har hatt på andre plater. På godt og vondt:

For det er ikke tvil om at Eidsvåg har laget en plate som jeg tror fansen - enten de tilhører de troende, tvilerne, humanetikere eller ateister - vil like og hygge seg til. De rolige melodiene er angoramyke og etterlater sofabehagelighet. Sangene inviterer til voksenkos med rødvin & stearinlys etter at ungene har lagt seg.

Men denne lunheten gjør også Eidsvåg til en litt kjedelig artist. Det er få utfordringer i det musikalske uttrykket. Ankerfestet er for godt, for å holde meg til Eidsvågs maritime språkbruk. Han lodder ikke dypt nok, men duver i trygt farvann. Musikeren Eidsvåg kunne godt ha utfordret tryggheten med en mer spennede produksjon.

Tekstene er en voksen manns tanker om kjærlighet, forgjengelighet i vår stadig mer støyende samtid - og om troen, selvsagt. Hans tanker går til alenemødre og homser, uten at det vekker noen oppsikt at presten Eidsvåg støtter homofil praksis. (Det motsatte ville faktisk ha gjort det.)

Men jeg skal ikke anmelde en Eidsvåg-plate jeg skulle ønske jeg hadde fått, men vitterlig den jeg har foran meg. Og sånn sett har Eidsvåg laget en plate som holder en jevn og god standard utfra slik vi kjenner ham.