På svai

LEANGBUKTA (Dagbladet): Bjørn Eidsvåg har hatt noen av sine beste øyeblikk om bord i seilbåten, men også et av de verste: Under en kraftig storm trodde han i noen dramatiske sekunder at sønnen hadde falt over bord. Etter denne opplevelsen har han holdt seg i smulere farvann, nær land.

Vi møter Bjørn Eidsvåg på småbåthavna i Leangbukta i Asker utenfor Oslo. Planen var å ta en tur på fjorden med hans ærverdige seilbåt, men det er noe plunder med motoren på 104 hester, så det er vanskelig å komme utpå.

Dessuten gikk han seg på en kjetting på brygga i Tvedestrand for en uke siden og forstuet venstrehånda si så mye at den ikke bør belastes unødig. Spesielt ikke dagen før turné-start.

Det gjør ingenting siden hans kone gjennom snart 25 år, Ragnhild, har vært om bord i båten og satt på kaffe.

- Hele slekta er sjøfolk, sier Eidsvåg. - Jeg har alltid drømt om en seilbåt eller ei skøyte.

Respekt for sjøen

I 1994 gikk han fra seilbrett til en 37,5 fot lang klassisk Colin Archer med gaffelrigg og nesten uhåndterlige tau overalt. Båten, den knirkende og vakre «Skjold» fra Troms, ble en brå overgang for Eidsvåg. Det har tatt lang tid før de to ble dus.

Sammen med familien har han reist langs Sør- og Vestlandet, og til Danmark og Sverige. Han drømmer om Middelhavet.

- Jeg har enorm respekt for sjøen. Du kjenner du er det minste vesenet på jord. Det er så skummelt, du er totalt utlevert til naturens luner, sier Eidsvåg, og forsøker å tenne røyken i den kraftige vinden fra Oslofjorden, trekker pusten djupt og begynner å fortelle om sin verste opplevelse i båt.

- For to år siden var familien på seiltur utenfor Lista. Været var fantastisk, men da vi var kommet godt ut på havet snudde været brått. Min sønn, som i dag er 17 år, lå foran for å ta ned det ene seilet, da en over fire meter bølge slo over dekk.

Sønnen berget seg

- Da baugen kom opp igjen, var sønnen min borte. De ti påfølgende sekundene var jeg sikker på at jeg hadde mistet ham. Jeg visste det var umulig å finne ham i en slik storm, men etter hvert kom han kom krypende ut av seilet ved baugen. Takk og lov. Det er de verste sekundene i mitt liv.

Denne opplevelsen ga Bjørn Eidsvåg et så stort sjokk at han i dag utelukkende seiler i langt smulere farvann. Han trives nærmere land, en liten bukt der han kan legge seg på svai. I sommer har han funnet ny paradis-bukt, i Lyngør-skjærgården.

- Det er ikke moro å seile i dårlig vær og med folk som ligger nedi båten og spyr. Men når du har fått ankret opp i en smul bukt og kjenner saltet i skjegget, når du setter den første kalde pilsen til kjeften...åh ja, da er livet verdt å leve.

Bjørn Eidsvåg, ferieferdig, turnéklar og i innspurten av ny plate. Ei plate, som i likhet med hans siste utgivelser, bærer preg av at Eidsvåg har vært mye i båt. Det skyldes at han i båten «Skjold» har hatt noen av sine verste og beste opplevelser. Det er her han er tettest på livet - og fyller opp tanken og tankene.

Det merkes på platene at Eidsvåg har vært en del i båt, mener han selv også. Billedbruken og metaforene er farget av sjøen, vinden og seilene.

- Jeg har også skrevet en del av låtene i båten, selv om de aller fleste blir til når jeg er kommet hjem etter en båttur. Det er da inntrykkene settes ned på papiret.

Slitsomt privilegium

Selv mener han at hans kommende plate er ytterst minimalistisk, og tekstmessig den vareste han har skrevet. Han synger et vers av låta «Stillhet» som kommer på høstens plate, og høres ikke det minste aggressiv ut, som han var da begynte med plata.

- Jeg ville ta det store oppgjøret med Gud og kirka. Nå er albumet mer sårt enn sint, men hvor denne plata lander er usikkert, sier Eidsvåg. Han har lest mye i perioden - og har hatt en rekke «rødvinsseminarer» med kolleger og venner.

- Det har vært helt forferdelig slitsomt, men om en måned er jeg ferdig, sier Eidsvåg.

- Ha! Alle skulle fått være artist! Vi er jo så fordømt privilegerte, sier han og gliser.

«Eg vil helst ligga på svai

på et anker som har festa taket

eg vil snu med meg strømmar og vind...»