Teatersjef: Et norsk talent som fikk sjansen. Nationaltheatrets sjef Hanne Tømta . Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Teatersjef: Et norsk talent som fikk sjansen. Nationaltheatrets sjef Hanne Tømta . Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpixVis mer

Klassisk-kommentaren:

På teatrene er det vanlig. Men ingen av symfoniorkestrene har norsk kunstnerisk sjef

Hvor lenge skal norske kulturkroner gjøre utenlandske management happy?

Kommentar

Nesten alle institusjonsteatrene har norsk kunstnerisk sjef, ingen av symfoniorkestrene. Hva er galt?

Orkestrene er en del av et internasjonalt arbeidsmarked. Makten er ikke samlet hos en enkelt toppsjef som ved teatrene – men er delt mellom en administrativ direktør og en sjefsdirigent som bestemmer konsertinnhold, assistert av et programråd. I dag har samtlige åtte norske symfoniorkestre utenlandsk sjefsdirigent. Er norske dirigenter ikke gode nok, eller får de ikke sjansen?

Vi har norske dirigenter på et høyt kunstnerisk nivå, flere med topp utdannelse fra Sibeliusakademiet eller Musikkhøyskolen i Wien. Likevel blir de ikke sjefsdirigent. Musikere som vinner prøvespill får jobb i orkestrene med søkere fra hele verden. Beslutninger om dirigenter og solister er mer komplisert. Sjefsdirigenten kommer trekkende med utøvere fra eget management, noen av disse er gode, mens andre er helt ordinære utøvere. Internasjonale management i sjangeren samler i dag ressursene til hovedkontorene sine i London eller New York framfor å delegere spillejobber til lokale agenter. Sviktende økonomi i markedet er årsaken. Det er krevende å være et norsk management, de finnes knapt lenger.

Det er et etablert prinsipp at tilskuddsgivere ikke legger seg opp i den kunstneriske programmeringen. I dag tar orkestrene liten kunstnerisk risiko og kopierer hverandre i stedet. En begavet utlending hyres inn som sjefsdirigent med et sterkt management i ryggen. Orkesteret får en totalpakke som fungerer på kort sikt, og offentlige tilskudd dekker store deler av kostnadene. Hvor lenge vil vi godta at norske kulturkroner i så stor grad gjør utenlandske management happy?

Norske sjefsdirigent-emner finnes. Bjarte Engeset, Peter Szilvay, Ingar Bergby, Rune Bergmann og Eivind Gullberg Jensen har store kvaliteter og en imponerende merittliste. Cathrine Winnes er en annen spennende dirigent som gjør storartede konserter i Sverige der hun leder et profesjonelt blåseensemble.

Modellen i norske teatre med en sjef som er både kunstnerisk og administrativ toppleder, har fungert i mange år. Dette skaper kompetente teatersjefer som leverer. Hanne Tømta er et lysende eksempel, utdannet i St.Petersburg ved en av verdens beste teaterskoler. Tømta ledet først sagnomsuste Rogaland Teater - leverandør av fremragende scenekunstnere på vei opp - før hun nå er sjef ved Nationalteatret. Hun har en formidabel kompetanse, samt praksis ved en mindre institusjon før spranget til hovedstaden. Hanne Tømta var et talent som fikk sjansen. Når skal orkestrene komme etter?