På tegneserienivå

Stilsikker tegneserie på film.

FILM: Innenfor sine egne rammer er «Sin City» 100 prosent vellykket. Dette er formmessig så gjennomført og elegant at man blir sittende og gispe. Men holder det at en film bare er flott å se på?

Oversatt

«Sin City» er basert på flere tegneserier - «grafiske romaner» er den korrekte termen - signert Frank Miller. I snart femten år har Hollywood kommet med tilbud, men Miller har takket nei. Han ombestemte seg først da regissør Rodriguez («Once Upon a Time in Mexico») kom med de forløsende ord: «Jeg vil ikke omarbeide «Sin City» for filmmediet, jeg vil oversette den.» Og en oversettelse er det blitt, nesten ned til rute for rute. Konsekvensen er at Rodriguez deler regi med Miller. Formen er episodisk, film noir-hardkokt, ultracool og tar for seg livet blant avskummet i Basin City (basin = balje, havnebasseng). Og det er virkelig et dypdykk i syndens pøl. Leiemordere, horer med hjerte av stein, korrupte politifolk, en pedofil voldtektsmann, en stum seriemorder som spiser sine ofre, og så videre. Midt i alt finner vi selvfølgelig også den siste ærlige purken (Bruce Willis) og et velmenende misfoster (Mickey Rourke), som er ute etter å hevne drapet på den eneste kvinnen som orket å være sammen med ham. Det er ekstremt voldelig - men volden er på tegneserienivå. Som alt annet.

Kunstnerisk seier

Nettopp det er utvilsomt hoved-innvendingen mange vil ha mot «Sin City». Dramaet blir overflatisk, ikke et sekund får vi mulighet til å føle med figurene på lerretet. De er og blir tegneseriefigurer. Men i denne sammenhengen blir det faktisk filmens åpenbare styrke. For i motsetning til altfor mange Hollywood-produksjoner, som ganske fåfengt forsøker å dekke over at det hele utspiller seg på et tegneserienivå, blir det understreket her. Bildene er i gnistrende svart-hvitt, ispedd utvalgte farger. Med spesialeffektene forsøker man ikke å gjøre ting realistiske. I stedet er de brukt for å få ting til å se tegnet og kunstige ut. «Sin City» er en kunstnerisk seier og er visuelt banebrytende. Dette er filmkunst av det svært underholdende slaget. Jo, iblant holder det at en film bare er flott å se på.