KJÆRSTAD PÅ TOGET: Poesitoget fra Oslo til Lillehammer har i mange år vært morsomt.Her fra i fjor da Jan Kjærstad leste så Mjøsa smilte fra Eidsvoll til Kapp. Bildet er manipulert etter Statens satser for syrinduft. Foto: Tom Stalsberg (Rom 316)
KJÆRSTAD PÅ TOGET: Poesitoget fra Oslo til Lillehammer har i mange år vært morsomt.Her fra i fjor da Jan Kjærstad leste så Mjøsa smilte fra Eidsvoll til Kapp. Bildet er manipulert etter Statens satser for syrinduft. Foto: Tom Stalsberg (Rom 316)Vis mer

På tide å bytte ut oppdrettslitteraturen med postkort fra Atlanterhavet

Men, neste år skal vi igjen syte over de samme tingene.

Meninger

I dag starter litteraturfestivalen på Lillehammer. Der har vi vært altfor mange ganger. Men, ikke i år, akkurat som om det betyr noe som helst. Nå skal der ikke drikkes bayer i parken, mens det leses og snakkes med patos, kløkt og undertekst fra scenen. Vi skal ikke høre en ung poet forsøker å redde verden, og vi skal ikke høre en utenlandsk forfatter som forklarer verden, mens kloden går rett til helvete, fordi ingen lytter til forfatterne. Brannfakkel.

Vi skal ikke hilse på gamle kjente og si akkurat det samme som vi sikkert sa i fjor. Vi skal ikke være tilstede under en dyp samtale om de riktige og viktige tingene ettersom vi skal surre et helt annet sted. Et plass der det er mothaker, svart humor og med helt andre perspektiver enn i Dølabyen. Vi skal ikke på den tradisjonelle hagefesten til forfatter Ingar Sletten Kolloen, nytt hus og greier, forfatteren som jeg ikke kan erindre har vært invitert med på noe under litteraturfestivalen? Hmm, snålt, men det kan jo godt tenkes at jeg husker feil også. God fest, måtte de lyriske trekkfuglene lande i gjestenes hoder.

Nei, i år skal vi ikke ha rom 316 eller være en gjenglemt konduktør på Hamar stasjon, uten grønt flagg, på poesitoget fra Oslo. Man skal kjenne sin besøkelsestid. De unge må ta over. De som skal styre alfabetet inn i solnedgangen.

Litteraturquizen til Anne Bull-Gundersen og Cato Schiøtz kommer vi til å savne ettersom vårt ad hoc-lag har gjort det bra mot de proffe oppkjøpslagene til Dag Solstad & co.

Nei, i år velger vi ikke oppdrettslitteraturen, men elva. Den store flom-Orkla med åpningsfiske 1. juni. Da smeller det hos bonden som igjen kanskje byr på blanke postkort fra Atlanterhavet, de som er på vei hjem for å gyte. Ja, ja. Dette har vi skrevet flere ganger før, men også laksefisket kan snart være historie. Villaksen er livstruet, men hvem bryr seg? Ikke gjengen som styrer DETTE OPPDRITTSLANDET!

Og, det er vel ikke mer enn forventet. Vi som bedriver denne formen for avkobling er jo tjukkaser med grått hår som for lengst har gått av moten. Neste år? Da skal vi syte igjen. Tohåndspoesi.