Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

På tide å gi seg?

Thomas Enger og Jørn Lier Horst leverer en mulig avslutning på en serie det kriminallitterære Norge godt kan klare seg uten.

FORFATTERPAR: Thomas Enger og Jørn Lier Horst er ute med sin tredje felles krimbok. Foto: CAPITANA
FORFATTERPAR: Thomas Enger og Jørn Lier Horst er ute med sin tredje felles krimbok. Foto: CAPITANA Vis mer

Politietterforsker Alexander Blix sitter i avhørsrommet. Han har en uvant rolle. Han har skutt og drept en mann, og må forklare seg overfor den rigide spesialetterforskeren Brogeland.

Gjennom avhøret avdekkes noen ekstremt dramatiske hendelser. Blix' makker, den unge og modige etterforskeren Sofia Kovic, er skutt og drept, mens Blix' datter Iselin ligger i koma på Rikshospitalet.

Brutalt

Forfatterparet Thomas Enger og Jørn Lier Horst er overraskende brutale mot Alexander Blix i sin bok nummer tre serien om den hardtarbeidende og sympatiske etterforskeren. Han er, som krimetterforskere flest, fraskilt og med en nå voksen datter han på krimhelters vis har ofret for jobben. Nå blir Blix nådeløst strippet for sitt allerede nokså stusslige privatliv. Det er Blix' skyld at datteren ligger hardt skadd på Rikshospitalet. Iselin var vitne til mordet på Kovic. Blix begikk deretter den fatale feilen å gi sin unge medhjelper, nyhetsbloggeren Emma, i oppdrag å passe på datteren. Noe gikk galt. Iselin ble kidnappet, og deretter utsatt for en uhyggelig grov handling. Blix er martret av skyld.

Det er ikke først gang i denne serien at hovedplottet blir så dramatisk og personlig. I «Røykteppe» (2019), ble Kovics kjæreste drept i et attentat. Nå er hun altså selv død. Spørsmålet er hvorfor. Emma og Blix setter seg fore å lete i Kovics tidligere saker. Der finner de mye som skurrer; et mulig fingert politiselvmord, et ullent gisseldrama, en uoppklart påkjørsel. De finner fellesnavn og fellesnevnere, men som samlende plott fungerer det dårlig. Det blir for mange navn, rotete og spredt. Boka er nok ment å være en creepy psykologisk thriller, men det blir for klisjefylt, med en gjerningsmann som både er vag og ganske forutsigbar.

Modig avslutning

Både Enger og Lier Horst er proffe forfattere, og «Slagside» er ellers grei nok, med kjappe dialoger, mye action og enda mer dramatikk. Dialogene har en tendens til å bli vel flate og infantile. Eksempelvis da Blix må fortelle Emma at hennes gode venninne Kovic er skutt og drept: «Okei,» sa Emma. «Fy flate. Dette var ... helt for jævlig å høre.» «Ja,» sa Blix og sukket. Det var bare fornavnet.»

Avslutningen er modig på sitt vis, og åpner for at Enger og Horst nå har mulighet til å runde av serien. Det litterære krim-Norge ville ikke lide av den grunn. Den har ikke vært spesielt suksessfull, sett bort fra debatten rundt den svake førsteboka «Nullpunkt» (2018). Da opererte Capitana med opplagstall og ikke salgstall da de på bulldozeraktig vis kjørte fram serien som en av årets store vinnere.

Det er på alle måter grunn til å holde Horst i ørene. Han er i ferd med å bli svært dominerende i markedet, og det er lenge siden han tok seg tid til å skrive en virkelig god krim.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!