Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Debatt: Dyrevelferd

På tide å oppdatere synet vårt på dyr

Det vi trenger i dag er en varm, grønn individualisme som ser ethvert liv som verdifullt, ikke fordi det er likt vårt eget, men fordi det er forskjellig fra oss selv og helt unikt.

DYREVERD: Mennesker er også dyr, og når vi ser oss selv som det, får vi et mer helhetlig syn både på oss selv og andre. Derfor vil jeg heller fronte dyreverd enn menneskeverd, men under forståelsen av at menneskeverdet er inkludert i dyreverdet, skriver kronikkforfatteren. Foto: Shutterstock / NTB scanpix
DYREVERD: Mennesker er også dyr, og når vi ser oss selv som det, får vi et mer helhetlig syn både på oss selv og andre. Derfor vil jeg heller fronte dyreverd enn menneskeverd, men under forståelsen av at menneskeverdet er inkludert i dyreverdet, skriver kronikkforfatteren. Foto: Shutterstock / NTB scanpix Vis mer
Meninger

Kjell-Ingolf Ropstad har nylig uttalt, blant annet i Politisk kvarter, at det kristne menneskesynet er truet, ikke minst av at en del unge mener at mennesker og dyr har samme verdi. Dette er tankegods han oppfordrer Miljøpartiet De Grønne til å ta avstand fra.

Bo-Nicolai Gjerpen Hansen
Bo-Nicolai Gjerpen Hansen Vis mer

Jeg mener motsatt, nemlig at MDG og for så vidt alle andre partier, heller bør ta avstand fra dogmet om mennesket som spesielt og mer verdt i seg selv. Det er mange innfallsvinkler til denne debatten, men det jeg ønsker å fronte er individets ukrenkelighet, uten å begrense det til én dyreart (les: mennesket).

Det er på høy tid å oppdatere synet vi har på forholdet mellom mennesker, dyr og natur. Faktisk er det betimelig å stille seg spørsmålet: Kan de vestlige religioner og menneskesynet de har, ha ansvar for den klima- og naturkrisen vi nå befinner oss i, med klimaendringer, naturødeleggelser og en drastisk synkende bestand av ville dyr.

Dette er noe Jens-André Herbener argumenterer for i boka «Naturen er hellig – klimakrise og religion». Kritikken er kompleks, men det er spesielt to momenter i vestlig religion som vi bør se nærmere på.

Det ene er at Gud ofte ses på som noe utenfor oss selv og verden. Dette er i motsetning til et syn mer utbredt i naturreligioner og deler av hinduismen hvor Gud ses på som del av alt, også dyrene og naturen. Dersom alt er hellig vil man forholde seg til det med større respekt og ærefrykt.

Den andre utfordringen i vestlig religion er troen på mennesket som spesielt og skapt i Guds bilde – i motsetning til dyrene. Dette synet har blitt en del av kulturen vår, men det er ikke selvfølgelig at vi ser ting slik. Ifølge WWF har populasjonen ville dyr gått ned med 60 prosent på 44 år.

Ville dette skjedd om vi mente de ville dyrene hadde rett til liv? Ville dette skjedd om vi så på oss selv som dyr blant andre?

Jeg mener at det vi trenger i dag er en varm, grønn individualisme som ser ethvert liv som verdifullt, ikke fordi det er likt vårt eget, men fordi det er forskjellig fra oss selv og helt unikt.

- GRUNNLEGGENDE UENIG: Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre reagerer på Kjell Ingolf Ropstads (KrF) utspill om miljøbevegelsen. Video: Emilie Rydning / Dagbladet Vis mer

Om vi insisterer på at mennesker kollektivt sett, per definisjon, er mer verdifulle enn andre dyr, risikerer vi å bli blinde for de kvalitetene vi kan finne hos andre dyr.

Alle som har møtt flere katter eller hunder, vet at de har forskjellige personligheter og at de er spesielle individer. Noen er mer nysgjerrige enn andre, noen mer kontaktsøkende, noen mer energiske, og så videre. Det er ingen grunn til å tro at vi ikke ville opplevd det samme i møte også med andre individer fra andre arter. De samme beskrivelsene kan også brukes om ulike mennesker.

Ethvert individ, uavhengig av art, har overlevelsesinstinkt og ønsker å leve. Alle andre ønsker individet har, avhenger av at individet er i live. Når et individ dør, dør alt som var avhengig av dette individets liv.

Den unike personligheten blir borte, og andre kan ikke lenger glede seg over denne, annet enn som et minne. Tankene stopper, det oppstår ikke flere impulser, det er ingen bevegelse, det er ikke noe driv. Den unike kombinasjonen av tanker, minner og personlighetstrekk som var individet, forsvinner for alltid. Det er derfor det å ta liv, er en så uhyrlig handling. Her snakker jeg altså også om dyr.

- DESPERAT: Uttalelsene KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad kom med om «farlig tankegods» i den grønne bevegelsen, skaper sterke reaksjoner på Stortinget. Video: Steinar Suvatne Vis mer

Det mest spennende vi kan oppleve er kanskje å bli kjent med et annet individ. På innsida bærer en person det mest kostbare personen har å komme med: seg selv. Grunnen til at det er det mest kostbare, er at kombinasjonen av følelser, tanker, erfaring, minner, personlighetstrekk og impulser, er unik. Ingen andre individer har akkurat den samme sammensetningen.

Når det finnes flere av samme slag, synker verdien. Vi kan masseprodusere kopper, bestikk og klær, men vi kan ikke masseprodusere individer. Det finnes alltid bare ett av hver. Dette skjønner vi ubevisst. Derfor bruker vi et språk som kamuflerer dette når vi snakker om kjøtt, kjøttproduksjon og animalske produkter. Det er psykologisk fornuftig gitt at det var nødvendig å spise disse produktene. Men når det ikke lenger er nødvendig, står dette i veien for en mulig endring til det bedre.

Det er klart at det finnes situasjoner hvor det er vanskelig å leve opp til idealet om å respektere andres livsvilje. Vi snakker om nødssituasjoner av sult, og vi kan snakke om krig og selvforsvar. Vi kan snakke om ekstreme forhold hvor vi ikke har tilgang på frukt og grønt. Men nå lever vi i en verden hvor vi ikke lenger trenger å drepe dyr for å spise dem. Vi lever i en verden hvor vi kunne ha snakket om dyrs rett til liv. Dette inkluderer selvfølgelig mennesker.

En av de mest kjente dyrevernsfilosofene, Peter Singer, har ikke det samme synet på individets rettigheter, og det er noe av dette Ropstad reagerer på. Men det finnes andre inngangsporter til denne debatten, og én av dem er altså å stå opp for ethvert individ, og holde oppe viljen til liv som det viktigste etiske grunnprinsippet.

Mennesker er også dyr, og når vi ser oss selv som det, får vi et mer helhetlig syn både på oss selv og andre. Derfor vil jeg heller fronte dyreverd enn menneskeverd, men under forståelsen av at menneskeverdet er inkludert i dyreverdet.

Tiden vi lever i, tillater oss å ta steget lenger og anerkjenne også dyrs rettigheter til liv. Da er det trist om vi lar oss holde tilbake av en religion som er tilpasset en gammel tid hvor man var begrenset av knapphet, eller av ei fortid hvor vi ikke hadde tilgang til nok frukt, grønt og vegetabilske proteinkilder. Nå kan vi gjøre det bedre.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media