MÅ STILLE KRAV: I Norge har vi et svært raust finansieringssystem for trossamfunn, med svært få krav. Det er på tide å sette noen grenser, skriver artikkelforfatterne. Foto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix
MÅ STILLE KRAV: I Norge har vi et svært raust finansieringssystem for trossamfunn, med svært få krav. Det er på tide å sette noen grenser, skriver artikkelforfatterne. Foto: Gorm Kallestad / NTB ScanpixVis mer

På tide å sette noen grenser

I Norge skal alle få si og tro det de vil, om det er aldri så reaksjonært. Men trosfrihet forutsetter ikke at du får statlig pengestøtte.

Meninger

Dagbladets kommentator John Olav Egeland fyrer 15. juni løs mot stortingsflertallet generelt, og SV spesielt. Det han kaller et farlig feilspor, er Stortingets vedtak om at regjeringen skal utrede muligheten for å trekke tilbake pengestøtte fra trossamfunn som oppmuntrer til lovbrudd, eller hvor religiøse ledere har medansvar for undertrykking av for eksempel unge jenter eller homofile.

«Et helt kompleks av prinsippløshet, illiberalitet og forskyvning av maktforholdet mellom enkeltmennesker og staten.» Videre vil det «uthule trosfriheten». Intet mindre. Og dette kan Egeland altså slå fast allerede før det finnes noe lovforslag, bare et forslag om å utrede hvorvidt en slik håndsrekning til mennesker som kjemper for frihet i lukkede religiøse miljøer er mulig.

Karin Andersen, SV
Karin Andersen, SV Vis mer

Forslaget Stortinget vedtok torsdag kveld, ble fremmet av SV. En viktig grunn til at vi kom med forslaget var de mange historiene vi har sett denne våren om sosial kontroll og æreskultur i muslimske miljøer. Fortsatt er det også mennesker i Norge som opplever ufrihet i kristne trossamfunn. Frihetsberøvelse gjennom ekstrem sosial kontroll, skam- og æreskultur har ofte utgangspunkt i konservative tolkninger av religion.

En ny generasjon tøffe feminister sier klart fra til oss: Kvinnekampen må være for alle norske jenter. De som krever frihet, må få Stortingets støtte. Et flertall har vist vilje til det, blant annet gjennom å sette i gang den aktuelle utredningen.

Bård Vegar Solhjell, SV
Bård Vegar Solhjell, SV Vis mer

Det finnes utfordringer knyttet til avgrensning, og til håndheving, av et lovverk som sier nei til å subsidiere undertrykking. Det er derfor vi fremmet forslag om en utredning, og ikke et ferdig forslag til ny lov. Men i møte med et dilemma må vi velge hva som veier tyngst. Vi er mindre redd for at vi skal utfordre trossamfunn for mye, enn for at vi skal støtte dem som slåss mot grov sosial kontroll for lite.

Vi må være mer opptatt av å støtte mennesker som undertrykkes, enn redd for å støte mennesker som har makt. Det finnes et større dilemma enn risikoen for å tråkke religiøse ledere for hardt på tærne, og det er å ikke ta religiøst begrunnet undertrykking alvorlig nok.

Audun Lysbakken, SV
Audun Lysbakken, SV Vis mer

For oss er det dette som er å ta liberale prinsipper på alvor, og det å ikke tørre å utfordre religiøse autoriteter som er illiberalt. Vi ser det som vårt ansvar som folkevalgte å vurdere alle de virkemidlene vi har når det handler om å hjelpe jenter som ikke får bestemme over egne liv, eller homofile som skremmes og trues til å skjule hvem de er.

Å slutte med statlig pengestøtte til religiøse ledere som måtte bli avslørt i å ha et ansvar for slikt er ikke ytterliggående. I Norge har vi et svært raust finansieringssystem for trossamfunn, med svært få krav. Det er på tide å sette noen grenser.

Vårt forslag er derfor både liberalt og prinsipielt. Også i sin påstand om at det vil ramme trosfriheten tar Egeland feil. I Norge skal alle få si og tro det de vil, om det er aldri så reaksjonært. Men trosfrihet forutsetter ikke at du får statlig pengestøtte.

Å likebehandle trossamfunn innebærer heller ikke en plikt for staten til å vilkårsløst utbetale penger. SV er varme tilhengere av å skille stat og kirke, og den skilsmissen som nå er godt i gang vil også gjøre det lettere å innføre et regelverk med noen grunnleggende krav til de trossamfunn som vil nyte godt av fellesskapets støtte. Et slikt regelverk skal selvsagt være trosnøytralt.

Egeland går langt i å påstå at vi bare er ute etter å ramme «muslimske forsamlinger». Det er en usaklig påstand, særlig med tanke på SVs lange tradisjon for å utfordre verdiene til konservative kristne og vår rolle som politisk spydspiss i kampen mot rasisme og islamofobi.

Egelands anbefaling er en mer sekulær stat, hvor all økonomisk støtte til tros- og livssynssamfunn avvikles over en fastsatt periode. Det er en spennende debatt, men ikke mer enn det. For det kommer ikke til å skje i overskuelig framtid, og vi kan ikke vente med å støtte folk som kjemper for makten over sine egne liv. Tiden er moden for en politisk kursendring. Flertallet på Stortinget har hatt mot til å åpne for at slik endring kan komme.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.