Illustrasjon: Finn Graff
Illustrasjon: Finn GraffVis mer

TV 2

På tide å slå opp

Glem de 135 millionene i statsstøtte. TV 2 og Trine Skei Grande vil få det mye bedre uten hverandre, skriver Sigrid Hvidsten .

Meninger

Det begynner å likne på forholdet mellom Ross og Rachel i den klassiske TV 2-serien «Friends». Den norske stat og TV 2 vil så gjerne være sammen. De har tross alt hatt et nært forhold siden kongeparet erklærte kanalen for åpnet i 1992. Nå har det riktignok hanglet siden avtalen om kommersiell allmennkringkaster gikk ut 1.1. 2017, men i fjor bestemte kulturministeren seg for å sukre grøten: 135 millioner i bytte mot daglige nyhetssendinger fra Bergen, ukentlige samfunns- og informasjonsprogrammer, underholdning, sport, dokumentarer, litt livssyn og religion.

Dette høres lukrativt ut. Men bare på utsida. For nå har TV 2 og Kulturdepartementet forhandlet i et halvt år uten å komme i mål. Det er for mange krav, for mange heftelser, for komplisert, rett og slett. Det begynner å likne en farse.

TV2 og staten fant sammen i en annen tid. Nå er det på tide å slå opp.

Det er det flere gode grunner til. Men først, litt historikk: I 1992 var de en match made in heaven. Et tungt og treigt NRK trengte konkurranse fra mer enn utenlandske kanaler og et glorete TVNorge. Det var prekært for norsk kultur og mediemangfold at noen leverte kvalitetssikret innhold på norsk. I tillegg var det et mål at TV 2 så Norge fra en annen vinkel. Nærmere bestemt Bergen. For dette overleverte Kulturdepartementet en gullkantet avtale som eneste riksdekkende reklamekanal. Som tidligere TV 2-sjef Arne A. Jensen skal ha sagt til Davy Wathne: «TV 2 er etablert av en grunn: Å gjøre styrtrike mennesker enda rikere».

Artikkelen fortsetter under annonsen

At prisen for dette var å drifte to redaksjoner, én i Oslo og én i Bergen, med alt det innebærer av flyutgifter, hotellovernattinger og tapt arbeidstid, var greit så lenge pengene rant inn.

Men det er ikke like greit i dagens medieøkonomi. Ifølge en mail fra Kulturdepartementet til Dagbladet er det spesielt to punkter i avtalen de sliter med å dra i havn. Det ene er «TV 2s modell for regnskapsmessig skille mellom allmennkringkastingsoppdraget og annen virksomhet». Dette handler nok først og fremst om hvordan merkostnadene til allmennkringkastingsoppdraget skal føres, men det er ikke utenkelig at det også dreier seg om utbyttet til de danske eierne i Egmont.

De siste åra har vært harde for TV 2, en kanal i krise og omstilling. Planen: Å kutte 350 millioner og 177 stillinger innen 2020.

Og det går visst ganske radig. I 2017 hadde kanalen et overskudd på 329 millioner, skrev DN i mars. Samtidig tok topplederduoen i Egmont ut en samlet lønn og bonus på 45,4 millioner.

Dette er summer det er vanskelig å forene med norsk statsstøtte. Summer som har fått både norske politikere og TV 2s egne ansatte til å steile.

For Kulturdepartementet er det selvfølgelig uakseptabelt å sende statsstøtten direkte over Skagerrak med danskebåten.

Den andre utfordringen i forhandlingene har vært lokaliseringen. Et av kravene i kulturdepartementets utlysningstekst er at kanalen «må ha sin hovedredaksjon og sentrale nyhetsredaksjon minst 100 km utenfor Oslo sentrum». Det betyr at flertallet av de redaksjonelle avgjørelsene skal tas i Bergen. Det er her mediepolitikk blir distriktspolitikk, og det er her det blir vanskelig for TV2.

For dette er enklere i teori enn i praksis. Det må være et logistisk og operasjonelt helvete å drifte en redaksjon der halvparten holder til over fjellet. Tirsdag publiserte BT en kritisk sak om antallet Bergen-ansatte. Organisasjons- og kommunikasjonsdirektør Sara Willand sa at TV 2 i dag har flere årsverk i Bergen enn i Oslo, noe som sier lite om hvor beslutningene tas. I søknaden til kulturdepartementet skisserer TV 2 at de vil løse denne utfordringen «ved å fly den Oslo-baserte ledelsen over til Bergen når beslutninger skal fattes», skriver Bergens Tidende.

Her burde det blinke i varsellamper over hele Stortinget. For dette er et tydelig bilde på hvor riv ruskende galt det kan gå når man forsøker å trekke mediepolitikk fra nittitallet over hodet på de harde realiteter. Det fungerer jo ikke, skal vi da fortsette å tviholde på det?

La oss si at forhandlingene ender i skilsmisse. For mediemangfoldet kan det bety at Skei Grande heller kan bruke 135 millioner på å støtte lokale mediehus over hele Norge.

For TV 2 vil det bety at de kan samle hele mediehuset i én by og kutte husleiekostnader og dobbeltfunksjoner. De slipper reisedøgn og pendlerutgifter, fly, buss, overnatting, mat. De sparer miljøet for hundrevis av flyturer i året. De kan konsentrere seg om kjernevirksomheten sin: Å lage et sterkt og godt tv-tilbud. Vil de droppe nyhetene? Nei, det gir troverdighet og kredibilitet. Vil de droppe norskprodusert drama og underholdning? Nei, det trekker store seermasser.

TV 2 vil endelig være sin egen sjef.

Så dejligt!

Lik Dagbladet Meninger på Facebook