På tide å snakke opp forskning

Det er ingen grunn til svartmaling, gitt utviklingen de seinere åra.

POSITIV UTVIKLING: Regjeringen har økt og skal fortsette å øke forskningsbevilgningene. Regjeringen har også bevilget penger til universitet-og høyskolebygg, og skal innføre langtidsplaner for forskning og høyere utdanning, skriver kunnskapsministeren (bildet). Foto: Marit Hommedal / NTB Scanpix
POSITIV UTVIKLING: Regjeringen har økt og skal fortsette å øke forskningsbevilgningene. Regjeringen har også bevilget penger til universitet-og høyskolebygg, og skal innføre langtidsplaner for forskning og høyere utdanning, skriver kunnskapsministeren (bildet). Foto: Marit Hommedal / NTB ScanpixVis mer
Debattinnlegg

I sin kronikk 17. juni etterlyser Per Brandtzæg flere tiltak for å styrke Norge som kunnskapsnasjon. Å rekruttere og beholde gode hoder i forskningen samt verdsette den enestående drivkraften som ligger i forskeres nysgjerrighet og entusiasme, er også premisser for regjeringens forskningspolitikk. Det er ingen grunn til svartmaling, gitt utviklingen de seinere åra.Tildelingene til virkemidlene Sentre for fremragende forskning, Sentre for forskningsdrevet innovasjon og Forskningssentre for miljøvennlig energi har økt fra om lag 152 millioner kroner til 582 millioner fra 2005 til 2011, en vekst på 284 prosent.

For å gi talentene mulighet til å realisere sin interesse og nysgjerrighet også utenfor sentrene, har vi økt den frie prosjektstøtten i Forskningsrådet med 60 millioner kroner i 2011 og ytterligere 100 millioner i 2012. Unge forskere får et klart signal om at fremragende forskning premieres når vi nå lyser ut egne midler til «Unge forskertalenter» samme sted. I tillegg er de årlige bevilgningene til forskningsinfrastruktur økt med 290 millioner.Veksten i tildelingene til næringslivet gjennom Forskningsrådet har vært på 74 prosent fra 2005 til 2011. Dette er den mest markerte veksten i perioden, først og fremst på grunn av veksten i bevilgningene til brukerstyrt forskning.

Det er også foreslått å gi 112 millioner kroner i startbevilgninger til fire nye universitets- og høyskolebygg. Dette er bygg som i løpet av de kommende åra vil få en samlet kostnadsramme på 8,35 milliarder kroner. Vi har også sagt at Norge skal være med som fullverdig medlem av EUs nye forsknings- og innovasjonsprogram «Horisont 2020». Her vil den totale norske kontingenten utgjøre en formidabel forskningssatsing i størrelsesordenen 16 milliarder kroner.Vi skal fortsette å øke forskningsbevilgningene i åra som kommer. Det viktigste nye grepet vi tar for å heve kvaliteten ytterligere og sikre langsiktighet, er at regjeringen vil innføre tiårige langtidsplaner for forskning og høyere utdanning. Jeg ser fram til å samarbeide med forskerne og deres ledere om en ambisiøs og godt koordinert langtidsplan.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.