HINDER: 
<span style="line-height: 1.6em; background-color: initial;">Talenter fra familier som ikke er bemidlet hindres fra å realisere sitt potensial, skriver ANSA-presidenten. Bildet viser deler av campus ved University of California i Berkeley. Foto: Eric Risberg / AP / NTB Scanpix
</span><div><div><br></div></div>
HINDER: Talenter fra familier som ikke er bemidlet hindres fra å realisere sitt potensial, skriver ANSA-presidenten. Bildet viser deler av campus ved University of California i Berkeley. Foto: Eric Risberg / AP / NTB Scanpix

Vis mer

På tide å styrke tilleggsstipendet

Studiestøtteordningen for toppstudentene må styrkes, slik at de kan få en utdanning i verdensklasse. Så må flere gjøre jobben med å søke seg ut!

Meninger
ANSA-PRESIDENT: Jakob Brgvik Aure.
ANSA-PRESIDENT: Jakob Brgvik Aure. Vis mer

«Vi har ingen universiteter i verdensklasse,» skriver Produktivitetskommisjonen om Norge i 2016. De flinkeste må derfor til utlandet for å gå på de aller beste universitetene. Siden de fleste som studerer ute vender hjem for å jobbe, vil subsidiering av topputdannelser i utlandet komme norsk økonomi til gode.

Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) fastslår at «Lånekassens støtteordninger for utenlandsstudier er statens mest omfattende tiltak for internasjonal studentmobilitet». Antallet som mottar Lånekassens tilleggsstipend fordi de går på svært gode universiteter i utlandet er tredoblet fra 727 til 2152 på bare seks år. Tredoblingen tyder på at økonomiske insentiver i studiefinansieringsordningen har fått flere til å studere ved verdensledende institusjoner.

Stadig flere OECD-land har de senere årene økt skolepengesatsene for internasjonale studenter. Tilleggsstipendet er i dag på 68 216 kroner og gis når et utenlandsk lærested koster mer enn 126 160 kroner. Selv totalen på nesten 200 000 kroner i stipend og lån dekker ikke skolepengene ved 18 av de 20 høyest rangerte universitetene på SIUs toppliste. I gjennomsnitt mangler en norsk student omtrent 140 000 kroner.

ANSA erfarer at mange nordmenn ved disse institusjonene i dag får betydelig økonomisk bistand hjemmefra til å dekke restbeløpet. Det er derfor grunn til å være bekymret for at talenter fra familier som ikke er bemidlet hindres fra å realisere sitt potensial.

Blant annet på grunn av en stor låneandel og et høyt kostnadsnivå i Norge er det samfunnsøkonomiske besparelser for den norske stat at nordmenn studerer i utlandet. Å bruke drøye 90 millioner på statsbudsjettet til å styrke tilleggsstipendet med ytterligere 100 000 kroner kan derfor lønne seg.

I Norge er det nok med karakterer og et tastetrykk på Samordna opptak for å komme inn. I USA og Storbritannia er opptaksprosessene mye mer omfattende. Det kreves for eksempel ofte motivasjonsbrev og anbefalinger fra lærere.

Dette kan virke avskrekkende, selv for godt kvalifiserte elever fra Norge. Med bedre studiefinansiering til grunn kan enda flere nordmenn gå på toppuniversiteter i utlandet - hvis de bare søker.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook