Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

På tide med aksjon mot krigen i Burma

Hæren i Burma bryter internasjonal rett ved å gjøre sivile til mål for sine operasjoner. Landets militærjunta er ansvarlig for ødelagte hjem, drap, tortur, voldtekt og tvangsarbeid. Verdenssamfunnet har altfor lenge vært en passiv tilskuer til denne krigen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I BURMA har militæret trappet opp krigen mot landet etniske minoriteter. Juntaen innrømmer at overgrep mot sivile er ledd i en pågående offensiv mot Karen-geriljaen i Øst-Burma. Tusener av mennesker er drevet på flukt. Omverdenen står tafatt på sidelinjen og ser på. Kravene øker om at FNs sikkerhetsråd må gripe inn. Tyngden av kampene pågår i den nordlige delen av Karen-staten, samt i østlige deler av Pegu fylke. Ved å gjøre sivile til mål for militære operasjoner, bryter hæren internasjonal rett og menneskerettslovgivning, har seks FN-eksperter allerede slått fast i en felles erklæring. De krever at juntaen umiddelbart stanser overgrepene mot sivile, men til liten nytte. Landsbyer brennes til grunnen, selv kjøkkenredskaper blir tilintetgjort. Dette er vanlig taktikk, sier lokale kilder til eksiltidsskriftet The Irrawaddy. FN bekrefter rapportene om tusener av mennesker på flukt, om hjem som blir

IFØLGE RADIOSTASJONEN Democratic Voice of Burma (DVB), har lokale landsbyboere de siste månedene blitt kalt ut for å arbeide for regjeringssoldatene. Bøffelvogner blir rekvirert for å frakte forsyninger til frontlinjen og sårede soldater til sykehusene, melder DVB. Sivile blir også kalt ut som bærere for soldater i felt - en vanlig form for tvangsarbeid. Andre kilder legger til at regjeringshæren minelegger landsbyene i området. Ifølge Human Rights Watch, forsøker hæren å forhindre at folk flykter fra fjellene ned til lavlandet - og dermed får tilgang til matforsyninger og livsnødvendig humanitær bistand. Krigen har hittil ført mer enn 15 000 mennesker på flukt østover i retning grenseelven Salween. Ifølge flere Karen-kilder venter mange hundre flyktninger fortsatt på å krysse grenseelven. Også andelen flyktninger som søker ly i Thailand øker. Ifølge Karen Women Organisation, har krigen skapt det største antallet internt fordrevne og flyktninger i Burma på mer enn 20 år. -  Flyktningene fra Karen-staten i Burma forteller om en militær offensiv, totalødeleggelser av landsbyer og avlinger og grove overgrep, bekrefter Jack Dunford, administrerende direktør i Thailand Burma Border Consortium (TBBC). TBBC er et felleskap av ti hjelpeorganisasjoner, med Kirkens Nødhjelp som styreleder, og den største bistandsyteren i de thailandske leirene.Ifølge TBBC fantes det i mai 2005 - før den siste offensiven tok til - minst 540 000 internt fordrevne i Øst-Burma.

DET VANLIGE mønsteret i den femti år gamle borgerkrigen er at kampene stanser når regntiden begynner og jungelen blir uframkommelig. En talsperson for Karen-geriljaen tror at regjeringshæren har planer om å bli lenge i området. Soldatene skal allerede ha mottatt store forsyninger med mat og andre livsnødvendigheter, og nye forsterkninger skal være på vei til frontlinjen. Situasjonen i enkelte deler av Karen-staten beskrives av lokale observatører som den verste siden 1997. Da tvang en stor militæroffensiv i delstaten tusener av mennesker på flukt til Thailand etter at regjeringshæren tok kontroll over store landområder. Offensiven i 1997 var ødeleggende for Karen National Union (KNU) og organisasjonens væpnede arm, Karen National Liberation Army (KNLA). Det er derfor lenge siden KNU utgjorde noen militær trussel mot Rangoon. En uformell våpenhvile har i tillegg eksistert mellom partene siden 2004.

DAGENS KRIGFØRING viser et regime som er blitt stadig tøffere mot sine motstandere og som virker innstilt på å utrydde all opposisjon. Etter at den siste offensiven hardnet til, ba KNU fånyttes om våpenhvile og nye fredssamtaler. Det stiller omfanget av dagens angrep og voldsherjinger i et underlig lys. Enkelte observatører mener krigføringen har økt siden i fjor, etter en rekke bombeeksplosjoner i Karen-staten. Juntaen har anklaget KNU for å stå bak, noe KNU benekter. KNU antyder i stedet at offensiven kan skyldes at Burmas hovedstad i fjor høst ble flyttet fra Rangoon til Pyinmana, 320 kilometer lenger innover i landet, og kan ha som mål å sikre den nye hovedstaden. Men ifølge en kilde fra organisasjonen Free Burma Rangers, finnes det ingen aktiv motstandsbevegelse rundt Pyinamana. Områdene som nå blir angrepet, ligger lenger sør, der motstanden ikke truer hovedstaden. Offensiven kommer også samtidig som trakasseringen av den politiske opposisjonen i landet har økt merkbart. Juntaen har truet med å forby Den nasjonale liga for demokrati, ledet av Aung San Suu Kyi, som sitter i husarrest. Enkelte observatører mener juntaen har satt seg som mål å utrydde partiet innen årets utgang.

OFFENSIVEN skjer også mens juntaen skjerper kraftig inn på arbeidsvilkårene for humanitære organisasjoner. Den franske avdelingen av Leger uten Grenser trakk seg i mars i år ut av Burma i protest. Herve Isambert, programansvarlig for Burma, har et klart inntrykk av at juntaen forsøker å fjerne hjelpearbeidere fra alle sensitive deler av landet for å forhindre at det finnes vitner til overgrepene. Under en uformell orientering om Burma i FNs sikkerhetsråd i desember i fjor, bekreftet FNs visegeneralsekretær for politiske spørsmål, Ibrahim Gambari, at FN er bekymret for at «sivile befolkningsgrupper kan bli identifisert som fiender utelukkende på bakgrunn av etnisk tilhørighet». Dette er en ytterst alvorlig anklage som Burmas junta må svare på. Overgrepene i Burma utfordrer vårt kollektive ansvar for våre medmennesker. Burmeserne er krigstrøtte etter mange år med vold og overgrep. Undertrykkelsen av dem som søker en bedre fremtid for landet er beinhard. I Thailand er nye generasjoner som aldri har kjent hjemlandet i ferd med å vokse opp i flyktningleirene. Lite tyder på at juntaen har tenkt å vise nåde. Ibrahim Gambari har nylig vært i Rangoon for samtaler med juntaen om politiske reformer og om krigen. FNs generalsekretær Kofi Annan har appellert til juntaen om å løslate Aung San Suu Kyi. Han talte for døve ører. Tsjekkias tidligere president Vaclav Havel og Sør-Afrikas erkebiskop, nobelpris-vinner Desmond Tutu, har tatt til orde for at situasjonen i Burma må drøftes formelt i FNs sikkerhetsråd. Nå øker også det øvrige internasjonale presset. I Thailand har TBBC bedt FNs sikkerhetsråd om å gripe inn for umiddelbart å sikre en våpenhvile i krigssonen i Øst-Burma og om å overvåke den.

DA VERDENS statsledere møttes under FN-toppmøtet i New York i fjor var de samstemte i at omverden har et felles ansvar for å gripe inn og forhindre folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser der staten ikke evner å beskytte egne innbyggere, eller selv er overgriper. FNs sikkerhetsråd har nylig fordømt på det sterkeste at sivile gjøres til mål for krigføring. Verdenssamfunnet har altfor lenge vært en passiv tilskuer til krigen i Burma. Vi kan ikke tillate at verden snur et blindt øye til utallige overgrep mot menn, kvinner og barn. Nå vil vi se handling.