DEBATT

Leksefri skole:

På tide med leksefri skole

Tenk om leksefrie skoler var normen, og debatten handlet om at myndighetene skulle innføre lekser?

LITE MESTRING: Noen elever sitter hver dag med oppgaver de ikke mestrer, eller strever med å forstå. For disse kan lekser være en trussel for selvfølelsen, en konstant påminner om hva de ikke får til, skriver artikkelforfatterene. Illustrasjonsfoto: NTB scanpix
LITE MESTRING: Noen elever sitter hver dag med oppgaver de ikke mestrer, eller strever med å forstå. For disse kan lekser være en trussel for selvfølelsen, en konstant påminner om hva de ikke får til, skriver artikkelforfatterene. Illustrasjonsfoto: NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Lekser er oppe til debatt i media. Vi som underskriver dette innlegget er fagfolk fra et bredt spektrum av yrker, med et felles standpunkt. Vi besitter store mengder dokumentasjon og erfaringer om de ekstra belastningene lekser medfører for barn, familier og skole. Vi mener leksefri skole er normen som Norge i 2018 er overmoden for å innføre.

Det er tid for å snu på flisa. Til nå har vi bedt om gode argumenter fra dem som ønsker leksefri skole. La oss invitere til et viktig tankeeksperiment: Tenk om leksefrie skoler var normen, og debatten handlet om at myndighetene skulle innføre lekser? Spørsmålet er viktig, da det viser oss at hva som er normen danner grunnlag for debatt i samfunnet.

Hvis normen var leksefrie skoler og ikke omvendt, mener vi et forslag om ekstra skolearbeid i barns fritid ville bli møtt med massiv motstand fra pedagoger, leger, psykologer, terapeuter, foreldre og barn.

Om vi tar for oss pedagogene først, å undervise er et fag det har tatt mange år å lære. De ville ristet på hodet over den manglende forståelsen myndighetene hadde for deres fag, i det de ba foreldre overta læreroppgaver på kveldstid.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer