På to planeter

Realistisk om USA, naivt om Europa.

BOK: Den konservative amerikanske statsviteren Robert Kagans «Makten og paradiset» er allerede blitt sammenliket med Samuel P. Huntingtons innflytelsesrike bok «Clash of civilizations» fra 1996.

Der Huntington spådde et sivilisasjonssammenstøt mellom islam og Vesten, mener Kagan at 1990-tallets utenrikspolitiske hendelser for alvor viste at Europa og USA lever på to ulike planeter. Den gode nyheten er at begge ikke kan ha rett.

Vesten oppløses

Vel, de kan det, hvis man liker akrobatiske selvmotsigelser. For - islam kan gjerne være Vestens fremste fiende, men hva skjer i det øyeblikket Vesten ikke lenger eksisterer?

Sovjetunionen var fienden som tvang fram ideen om et Vesten bestående av mer eller mindre liberale og demokratiske regimer vest for jernteppet, men det samme Vesten gikk i oppløsning med resten av verden etter 1989. Ifølge Kagan kan islam aldri bli en tilsvarende utfordrer, rett og slett fordi trusselen er for svak og spredt.

Men vel så viktig: USA og Europa er grunnleggende uenige om hvordan trusselen skal løses.

USA er etter 11. september 2001 naturlig nok bekymret for politisk islam - i Midtøsten. Europa er kanskje mest av alt bekymret for muslimenes kultur - i Frankrike, Tyskland, Østerrike, Danmark, Norge.

Sterke metaforer

«Makten og paradiset» har fått mye oppmerksomhet. Trolig skyldes det Kagans besnærende slagord om at USA er fra Mars og Europa fra Venus, samt at boka utkom etter den opprivende Irak-krigen. Kagans usminkede gjengivelse av USAs utenriksstrategi er interessant.

Og hans beskrivelse av Europas handlingslammelse, for eksempel i forhold til konfliktene på Balkan, er presise.

Men i hans kartlegging av forholdet mellom Europa og USA, mister han terrenget av syne. Kagans overordnede tese er at Europa har råd til å dyrke idealistisk diplomati fordi USA alltid er beredt til å sette troverdige trusler bak forhandlingene. Det vitner for det første ikke akkurat om at Europa og USA lever på ulike planeter, men snarere om at de sitter i samme romskip og krangler som et ektepar om raskeste veien til sola.

Europa splittet

For det andre gjelder det ikke bigamistiske aktører som Storbritannia, Spania, Polen og alle de andre europeiske landene som støttet USAs krig i Irak mer eller mindre anonymt. Eller var det i Afghanistan? Kosovo!

Spør Bondevik. Han vet det - om fem år. Slik realpolitisk forvirring passer ikke inn i Kagans karikatur av fredskontinentet Europa.

I hans verden er USA den realistiske Makten, og Europa det idealistiske Paradiset hvor fred og fordragelighet har rådet i 50 år (med unntak av spanske, greske, portugisiske og østeuropeiske diktaturer, kanskje.)

USA er muligens fra Mars, men Europa er ikke mer Paradiset enn at englene kler seg ut som marsboere når det måtte passe dem. Norge, som alltid, med kosmisk lyskestrekk.