På tokt i kristenland

Der det før ble reagert på utuktige skrifter, protesteres det nå mot spekulativ kultur som er blitt marked. Det kan gi nye allianser.

NÅR PARTISEKRETÆR

Martin Kolberg i Arbeiderpartiet i formiddag møter den kjente predikanten Aril Edvardsen i Sarons Dal, er det en liten kulturhistorisk begivenhet. Kanskje også en politisk. Det har vært politikere i Sarons Dal før. Det er ikke noe nytt. De har sittet på podiet, og flørtet med et tusentallig kristenfolk på stevne. Møtet i dag er annerledes. Sekretæren kommer for å snakke med kristenhøvdingen om etikk og verdier. Det skjer etter at Aril Edvardsen i et intervju i Klassekampen sa farvel til Kristelig Folkeparti.

DERFOR HAR KRF-TOPPENE

grunn til å være urolige for det som heter signaleffekten. Aril Edvardsens kritikk av partiet rammer sentralnerven i partiet. Kristelig Folkeparti er havnet i dårlig selskap. Viljen til å kjempe mot grådighet og kommersialisme er ikke påfallende. Edvardsen håper på en allianse mellom arbeiderbevegelsen og den evangeliske vekkelsesbevegelsen - mot fattigdom og for solidaritet. Han ser for seg et samarbeid mellom Ap, SV og KrF.

Kulturhistorisk prøver Edvardsen seg på noe mange har ønsket, men aldri lyktes med. Den kristne lekmannsbevegelsen og arbeiderbevegelsen hadde mange likhetstrekk, men kløften i moralske og kulturelle spørsmål ble for stor. Den økte da Kristelig Folkeparti kom på arenaen med kulturkamp. Det er interessant at dagens møte skjer i regi av Kristne Arbeideres Forbund, som i årtier har kjempet for å minske motsetningene. De er der fortsatt, særlig i en del moralspørsmål, men de er svekket.

TIDAS MARKEDSTENKNING

har styrket motkreftenes sosialradikale profil. Den fins i kirkeeliten, som er den mest radikale av elitegruppene, og nå formes den på nytt i Sarons Dal. Den ligger der fra gammelt av i Edvardsens biografi og i Kvinesdals sosiologi.

Han er en mann med teft for tidas vinder. Det er ikke utenkelig at en stadig større del av kristenfolket reagerer på det kommersielle grepet om kulturen. Der det før ble reagert overfor utuktige skrifter, protesteres det nå overfor det spekulative og en kultur som i tiltakende grad er synonym med underholdning. De kulturelle spørsmål er ikke lenger en hindring, snarere et argument for en tilnærming mellom den politiske venstresida og kristenfolk.

EN DEL AV

KrFs frafall plukkes opp av Frp, men den gruppa er neppe stor. Trolig kommer en del av disse fra karismatiske grupper der åndelig frelse og timelig suksess spiller på lag. Spisst sagt kan du se det utenfor en del av deres gudshus, der står det Mercedeser og BMW-er, mens det utenfor en vanlig kirke og i Sarons Dal står flest Toyotaer.

Kolbergs tokt i kristenland kan selvsagt ende som en høflig visitt, men den kan også være et tegn i tida.