På trygge stier

Jenny Jensen og Gunnar Fjeldseth havner i skjæringspunktet mellom country og dansemusikk, uten at det nødvendigvis blir interessant.

CD

JENNY JENSEN & SEPTIMUS
"12 rette" (Tylden)

Gunnar Fjeldseth Band
"Det er hælj" (Tylden)

  • To veletablerte band i skjæringspunktet mellom dansemusikk og country.

Norsk dansemusikk er like tilforlatelig, forutsigbar og koselig som lørdagsunderholdningen på NRK, og miljøet er lite og oversiktlig. Da Gunnar Fjeldseth Bands «Fra far til sønn» nylig ble kåret til «Årets dansebandlåt 2001», var f.eks. Jenny Jenssen programleder. Og når begge nå kommer med nye plater, holder de seg til trygge og opptråkkede stier.

Mye tyder på at fansen vil ha det slik, for dette er bruksmusikk. Men jeg savner at man våger mer og at tekstene blir noe mer enn ord som rimer.

Her stiller Jenny Jenssen & Septimus sterkest av disse to. De lurer inn litt humor, og sper dessuten på med gjestevokal fra Tore Hansen, Stein Ove Berg (på deres egne låter) og Arne Scheie (på «Hjemmekampen»). Gitarist Bjørn Løvås trår dessuten til med en leken instrumental, «Æljtråkket». Jenny selv har en flat stemme, men fyller likevel formatet bedre enn de fleste.

Gunnar Fjeldseth Band har spilt sammen siden 1988, men «Det er hælj» er likevel bare cd nummer tre. Dette er traust musikk som nok fyller dansegolvet, men de sentimentale tekstene minner om litt hjelpeløse konfirmasjonssanger. Dessuten synger sjefen selv vel affektert, ikke ulikt Rune Rudberg. Det er et dårlig tegn.