ALBUM: Black Debbath har etter sigende fått nok av hjemlandet og setter kursen mot verdensrommet på sitt syvende album. Det har også ført med seg en aldri så liten justering av den musikalske utskytningsrampen. «Universell Riffsynsing» her nemlig en tung dreining inn i proguniverset.

Black Sabbath-referansene er der selvsagt fremdeles, men vi snakker mer orkestrerte «Sabotage» enn blytunge «Master of Reality». Hør bare den kosmiske avslutningen på «Til hælvete med Munchmuseet», komplett med mellotron, sprelske taktskifter og alt annet som hører med.

Og det stopper selvsagt ikke der. «Dum Dum minister» forener Kyuss, Opeth og King Crimson i en salig røre av monstrøse riff, fiffige arrangement og nærmest sakrale melodilinjer. Definitivt en av de beste midtempo-låtene bandet har skrevet. Jeg tenker vi sier en av de beste låtene Black Debbath har gjort. Punktum.

«(Hei hei, vi er) Justervesenet» tar stjernekikkerten i andre hånden og sikter seg inn på bluesstenket, klassisk rock. Nedslaget settes et sted mellom Rival Sons og Led Zeppelin.

Tøysefaglig er gjengen i toppform. «Fjern moms på råtten frukt!» og bransjedialogen med Bjørn Eidsvåg i «Pensjonsballade» er ubetalelig. «Du må finne en pensjonsordning som matcher din personlige stil (...) du vil ikke ha en streit pensjonsordning, du som er så rå», crooner Eidsvåg til bekymret Egil Hegerberg. Der har du nivået. Fortsettelsen må du høre deg opp på snarest mulig, Black Debbath leker ikke humorrock.