Funnet av Silverstone alias Emily T. Hope i bagasjerommet er et sjokk for Vincent (Benicio Del Toro) i åpningen av «Blindpassasjeren». Damen har lagt seg der selv, i et forsøk på å arrangere sin egen kidnapping og få en bekreftelse av sin steinrike far på at han bryr seg om henne. Stakkars Vincent kommer i skade for å stjele bilen. Det er tross alt som tyv han tjener penger.

Dermed er det duket for en film hvor alle ligger på hjul etter noe, først og fremst penger. Våre to hovedpersoner blir nødt til å holde ut med hverandre, ettersom tingene vikler seg til. De jages både av politi, gangstere og Emilys onkel (Christopher Walken), før alt løser seg opp.

Nå er det kanskje ikke så vanskelig å holde ut med Del Toro. Han er en søt og riktig fomlete tyv. Altfor fomlete. Vincent blir for mye av en parodi og en klisjé, mens Silverstones Emily stort sett er trumpete og mangler sjarm i sin blonde skjønnhet.

Walken er den som kommer best ut av en anstrengt morsom historie. «Blindpassasjeren» er ikke kjedelig, men den letter aldri fra det jevne, heller. Det er som om alle strever voldsomt, og i strevet går nødvendig spontanitet tapt. Noe er galt når musikken blir filmens største pre.