Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

På tur med Amundsen

Amundsen består av et knippe musikanter som har vært særdeles aktive i norsk musikkliv de siste ti åra.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

CD: Blant de utallige band som disse bandmedlemmene har vært knyttet til kan det nevnes blant annet Locomotives, Kaada, Jim Stärk og Gluecifer. Alle aktive orkestre, som skulle gi gode muligheter for mye tørrtrening. Og trening gjør jo som sagt mester, noe denne plata også beviser. I ånden av eksperimentell pop og rock i kryssningspunktet mellom 60- og 70-tallet, tar Amundsen deg med på en musikalsk rundreise i både tid og rom. Her finner man klare referanser til både Led Zeppelins kraftfulle rockesalver, såvel som The Doors mer suggererende sound og melodilinjer. Selv om reisen i tid kommer tydelig fram, står vi ikke her ovenfor et rendyrket retroband. Det er bare det at i motsetning til mange av nåtidas band, som haster av gårde for å klokkes inn på under tre minutter, tør disse gutta rett og slett å dvele ved sin egen musikk, noe som resulterer i nydelige Rhodes-soloer og eksotiske perkusjonpartier man ikke har hørt maken til i norsk musikk siden Kåre & The Cavemens «Long Day's Flight 'Till Tomorrow». På mange måter framstår Amundsen som Norges svar på Soundtrack of Our Lives, musikalsk sett er det mange likheter her også, og det kommer særlig tydelig fram i åpningslåta «Kama Sutra (The Wind)». Plata skal også ha skryt for glimrende produksjon, den står bandmedlem Kåre Chr. Vestrheim for, mannen bak Gluecifers siste album «Basement Apes». Han har virkelig klart å fange øyeblikkene i musikken, noen syrete, noen suggererende og noen rett og slett soniske. Denne plata er spekket med opplevelser.