På vorspiel med Fløgstad

STAVANGER (Dagbladet): Vi var ikke så mange, en 60- 70 stykker, men tro meg: Vi fylte Stavangers Café Sting med en ganske så øredøvende forventningens stillhet da Kjartan Fløgstad snikpresenterte sin første roman på fire år fra klokka 21.09 til 21.37 i går kveld.

Ikke før i september utgir Gyldendal «Kron og mynt. Eit veddemål». Den 500 sider tynne boka søker å slå grep om vårt i store forstand tidsskifte, og 28 minutters opplesning rekker bare til to små skiver av kaka. Men Fløgstad skar tilstrekkelig tjukt til at de ulike lags konsistenser og smaker trådte fram. Noen, som de bløte og bittersøte, serverte han sjenerøst i sin ordspillende, «deadpan/stand up»-stil; andre, som den ømt poetiske med mørk ettersmak, lot han sive over gulv og glass, og atter andre - alle de andre - lot han oss bare ane.

Men i løpet av minuttene, som fløy fortere enn tida på tampen av en Dæhliesk 50-kilometer, varslet han om at vi har noe å se fram til når bladene gulner, og publikumsreaksjonen ved resitasjonens slutt fortalte at flere enn Gyldendal-direktør Geir Mork nå føler en viss glede ved tanken på høst.

1957

«Sommaren 1957 måtte det sovjet-russiske statssirkuset halde framsyningane sine i ein stor og moderne idrettshall i rekreasjonssenteret ved Ismaijlovskijparken i den nordaustlige delen av Moskva, medan den faste manesjen på Svjetnoj Boulevard blei sett i stand for vintersesongen. Dette førte med seg visse justeringar og mindre endringar av repertoar og program. Men forestillinga var eksperimenterande, også på den måten at ein tok utgangspenger i staden for inngangspenger. Den som går først, betaler mest, og omvendt. Sistemann ut går gratis...,» slik åpner «Kron og mynt», og straks trekkes vi inn i tryllekunstneren Silbers ubegripelige illusjonsnummer. Innholdet skal ikke røpes, men hvis noen allerede nå kobler ordet «illusjon» mot en nærliggende ideologis visjonære vekst og visjonsløse forvitring, kan de godt ha sitt på det tørre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Like sikkert ville ikke Fløgstad vært Fløgstad om han ikke i løpet av sine tilmålte minutter hadde tegnet og pustet liv i noen helt spesielle, likevel så forunderlig dagligkjente personer. I går var det paret Sophie Malle - en vakker handelshusdatter med erotisk opphissende ører som et kløyvd hjerte, en del på hver side av hodet, for å kunne fange opp de ordene som går rett til hjertet - og Samson Afzenius (eller var det Arsenius), en driftig mann som dog mister sin elskede Sofie pga. en overdose sæd, og etter hvert, i savnets kulde, opplever sin venstre side gradvis visne og nesten svinne hen.

Som man skjønner, Fløgstad vet stadig vekk at det verste en forfatter kan gjøre, er å kjede det publikum han gjennom roman etter roman har skjemt rett så grundig bort

Intelligentsia

Hvem som var der? Noen representanter for det lesende kjønn, noen representanter for den stavangerske intelligentsia med Tor Obrestad, Steinar Sivertsen og Kjell Gjerseth i spissen, et lite Team Gyldendal og noen til. Og jeg tror at vi alle, etter 28 minutter, og før Sidsel Endresen og Bugge Wesseltoft overtok scenen med sin fabelaktige ord-og-tone-poesi, var enige om at bokhøsten lover usedvanlig godt i år.

Men bakom suser anmelderne.

PREMIERE: Kjartan Fløgstad tjuvåpnet bokhøsten med å lese fra sin nye roman «Kron og mynt. Eit veddemål» på Café Sting i Stavanger i går.