På zombiesafari i Afrika

God gammeldags action i «Resident Evil 5».

PÅ FORHÅND HAR det vært diskutert fram og tilbake hvorvidt «Resident Evil 5» kan inneholde rasistiske elementer eller ei. I store deler av spillet vandrer du rundt gjennom golde landsbyer i det fiktive afrikanske landet Kijuju, og plaffer ned en over gjennomsnittet aggressiv lokalbefolkning med sans for menneskekjøtt. Hm.

Etter å ha støtt på multikulturelle zombier over hele verden, er det imidlertid ikke noe rart at vår mann Chris Redfield og hans nye følgesvenn Sheva Alomar blir nødt til å forsvare seg mot de svarte zombiene - snarere tvert imot.

At handlingen finner sted i Afrika er nemlig ikke tilfeldig: Her er den fattige lokalbefolkningen nok en gang blitt utbyttet av sterkere, vestlige krefter. Og med det solide anti-koloniseringtemaet i bakgrunnen avdukes sakte et eksperiment verden knapt har sett maken til ...

OM DU FORVENTER å bli servert en kraftig grøsser i «Resident Evil 5», vil du bli skuffet. Selv om det er flust med zombier av alle farger og former gjennom spillets gang, blir det aldri direkte skummelt. Det blir heller hektisk, om noe.

Kanskje kan det ha noe med å gjøre at du gjennom første halvpart av spillet vandrer rundt under den sterke afrikanske solen, som sørger for god eksponering av alt som måtte bevege seg i nærheten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men mest sannsynlig skyldes fraværet av skrekkopplevelser at du aldri går veien alene. Ved din side er nemlig alltid Sheva på plass, enten hun styres av en venn eller av datamaskinen. Spillet forandrer seg ikke nevneverdig uavhengig om dere er én eller to som spiller, og hele veien vi dere derfor støte på dører eller brytere som bare kan aktiveres at to stykker samtidig, eller superenkle gåter som selv zombiene hadde takla.

Jeg skulle gjerne sett at spillet bød på litt mer utfordring i puslespill-avdelingen. Spesielt når man er to stykker som spiller sammen, kunne det åpnet seg store muligheter for episoder der man sammen må dra tankelasset for å komme videre. Å trekke i en spake samtidig, selv om det er på hver sin side av rommet, er ikke mye av en utfordring.

RENT GRAFISK ER «Resident Evil 5» en solid kraftpakke. Utover dette er ikke 2009-versjonen av spillet store spranget fra «Resident Evil 4», som i sin tid pustet nytt liv i serien. Der andre moderne actionspill arter seg som heseblesende skytefester, er dette en saktegående og nøye kalkulert affære.

Du har tradisjonen tro kun et begrenset antall gjenstander du kan bære med deg, så det lønner seg å velge med omhu ved starten av hvert brett. Dersom du spiller alene med datastyrt partner, fungerer Sheva mer eller mindre som pakkesel for deg. Selv om du utstyrer henne med de mest avanserte våpen, velger hun som regel bare å skyte med pistolen. Dermed kan du be om å få det du i starten ikke hadde plass til når det trengs som mest.

Også på helsefronten er hun kjekk å ha: La henne bære alle de livgivende gjenstandene, så trår hun hjelpende til når det trengs mest, uten at du trenger å panisk kave rundt i lommende mens alt brenner rundt deg.

NÅR DU SKYTER må du dessuten stoppe helt opp, før du med kirurgisk presisjon plukker ned de ofte hurtigløpende zombiene som er i nærheten. Her vil erfarne «Resident Evil»-spillere umiddelbart finne sin plass, mens de som er blitt bortskjemt på actionfester som «Gears of War» muligens vil lure på hvilken hule «Resident Evil»-skaperne har levd i de siste ti åra.

1

Og det er en veldig forståelig tanke. Selv om «Resident Evil 5» i de 13-14 timene det tar å komme seg gjennom spillet er en bunnsolid og velregissert affære med en overraskende god historie, er det ikke få ganger jeg gjennom gjennomspillingen nærmest måtte måpe over hvor tro spillskaperne har holdt seg til spillmekanismer som objektivt sett begynner å trekke kraftig på åra.

Der andre spillserier stadig kommer opp med nye måter å drive skytespillsjangeren framover, er framskrittet i «Resident Evil 5» kun synlig i det grafiske - samt flerspillermuligheten.

DERSOM DU ER inneforstått med dette - og synes det høres tiltalende ut - er «Resident Evil 5» så absolutt å anbefale. Med minneverdige bosskamper, et utall forskjellige fiender, spennende omgivelser samt bonusgjenstander nok til flere gjennomspillinger, er dette mer enn nok for å få «Resident Evil»-fans ikke bare på kroken, men også trygt oppi båten. Jeg er allerede godt ombord.

Men om du leter etter enkle grøss, eller bare er ute etter kjapp action, vil nok «Resident Evil 5» fortone seg som en utdatert og vanskelig tilgjengelig affære med stort potensiale for videreutvikling.

På zombiesafari i Afrika