NARKODRAMA: Netflix-serien «Narcos» handler om narkobaronen Pablo Escobar, men sønnen mener den glorifiserer faren. Traileren er fra andre sesong, som ble sluppet høsten 2016. Video: Netflix Vis mer Vis mer Vis mer Vis mer

Juan Pablo Escobar

Pablo Escobars sønn: - Netflix oppfordrer folk til å bli dopselgere

Narkobaronens sønn langer ut mot Netflix, og mener serien «Narcos» glorifiserer faren.

(Dagbladet): - Netflix oppfordrer folk til å bli dopselgere, sier Juan Pablo Escobar (41) til Dagbladet.

Han er sønnen til narkobaronen Pablo Escobar, og nå går han hardt ut mot strømmegiganten Netflix som har laget serien «Narcos» om faren hans.

Colombianeren Pablo Escobar var mannen som styrte Medellin-kartellet med hård hånd og bygget opp kokainsmugling til en svart milliardindustri. Han er blitt kjent for folk verden over gjennom de to første sesongene av «Narcos».

I OSLO: Juan Pablo Escobar. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
I OSLO: Juan Pablo Escobar. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

Men Escobars sønn, Juan Pablo Escobar (41), mener at serien gir et helt feil bilde av farens liv.

- Netflix portretterer ham som en helt, og får det til å se ut som om livet hans er glamorøst. Det var ingen glamour i våre liv, sier Escobar.

Arkitekten, som bor i Argentina, er i Norge under lanseringen av sin andre bok om faren, «Det faren min aldri fortalte». Han har skiftet til navnet Juan Sebastián Marroquin, men bruker sitt opprinnelige navn i forbindelse med forfatterskapet.

«Jeg vil bli som faren din»

Escobar har gjort det til sitt livs misjon å skape forsoning og å advare mot farens levemåte. Og han mener at strømmegiganten Netflix gjør nettopp det omvendte: At selskapet gjennom «Narcos» fremstiller faren på en måte som gjør at unge ønsker å bli som ham.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jeg sier ikke at Netflix gjør det med vilje, men serien de laget om faren min oppfordrer mange mennesker i hele verden til å bli dopselgere, sier Escobar og fortsetter:

- Jeg vet det, fordi jeg mottar tusenvis av meldinger på sosiale medier, av mennesker fra Afrika, India, Australia, Europa, Latin-Amerika og USA. De sier at de har sett og «Narcos» og at «Jeg vil bli som faren din, han er helten min».

Escobar selv sier han elsket sin far som person, men at han tar sterk avstand fra livet faren levde. Han var seks år gammel da faren fortalte at han var en «bandidos». Og selv om han i sin første bok «Min far Pablo Escobar» forteller om en ekstrem og overdådig pengebruk, mener Escobar at livet til familien ikke var glamorøst.

- Sultet

Escobar reagerer spesielt på hvordan faren portretteres mens han er på flukt fra myndighetene.

- De viser at faren min gjemmer seg i stadig større og flottere steder. Det var ikke slik det var. Jo mer penger og makt faren min hadde, jo dårligere måtte han bo. Vi sultet, men hadde fire millioner dollar i cash, sier Escobar.

Escobar sier at han ikke ble konsultert da Netflix skrev manus, men at selskapet konsulterte agentene Javier Pena og Steve Murphy fra Drug Enforcement Administration, et amerikansk, statlig byrå som jaktet på faren.

- Ikke bare helteportrett

Dagbladets filmanmelder Christopher Pahle skjønner at Escobar kan oppleve at faren blir glorifisert i «Narcos».

- «Narcos» viser ham jo som et monster også, det er ikke bare et helteportrett. Men det er noe ved slike kriminelle helter, som lever utenfor samfunnet, som har en veldig sterk tiltrekningskraft på mange, sier Pahle.

- Escobar opplever at unge oppfordres til å bli dopdealere. Er Netflix sin fremstilling et problem?

- Det er et problem at sånne serier tiltrekker seg en giftig fanbase, som er opptatt av voldsforherligelse. Men de fleste som ser serien, skjønner at dette ikke er noe bra liv. Jeg opplevde ikke tilværelsen hans som glamorøs, mer som et fengsel, sier Pahle.

Han viser til at ekte og fiktive kriminelle helter lenge har vært populære, som for eksempel Bonnie og Clyde. De siste ti årene har det også vært en bølge av serier med mannlige antihelter i hovedrollen, enten skurker eller menn som lever i moralske gråsoner.

- Utenfor samfunnet

Eksempler er Tony Soprano i «Sopranos», Don Draper i «Mad men», Walter White i «Breaking bad» eller Frank Underwood i «Huose of cards». Eller serier som er basert på ekte kriminelle, som Netflix-seriene «The People v O. J. Simpson», eller «Manhunt: Unabomber».

- Man har alltid blitt dratt mot den typen folk som lever utenfor samfunnet og ikke følger spillereglene. Det er så deilig å se folk bryte reglene som vi er tvunget til å følge hver dag, sier Pahle.

Medieforsker Gry Rustad ved Universitetet i Oslo har ikke sett «Narcos», men mener at serier med kriminelle i hovedrollen ikke gjør folk kriminelle.

- Det er de færreste som ser Pablo Escobar i «Narcos» eller Walter i «Breaking bad», som tenker at dette er helter og går ut og skyter folk. Kriminalitet er mye mer komplekst enn det, sier Rustad.

- Escobar sier folk fra hele verden kontakter ham. Kan serien ha en annen virkning i andre deler av verden enn Norge?

- Ja, da kan det være andre sosioøkonomiske forhold som spiller inn, sier hun.

Rustad mener at seriene med antihelter i hovedrollene virkelig fikk vind i seilene da «Sopranos» begynte på HBO i 1999, og at det er forskjellige grupper som så den.

- Det var gruppen som så det psykologiske familiedramaet, og så var det gruppen som bare var interessert i volden og mafiahistorien. Den seerkulturen stammer nok fra den giftige mannskulturen på nettet. Det er en type mannskultur som dyrker vold og skildringer av voldskultur, sier hun.

Det har ikke lyktes Dagbladet å få en kommentar fra Netflix.