TEATER: Nationaltheatrets kjempestore pære er rundt fire meter høy. Det er fire meter med mye gøy.

«Den utrolige historien om den kjempestore pæra» (fra nå av kalt «pæra») er blitt en pærefest for store og små: I sang og musikk, i dukkespill og i menneskespill, og ikke minst i alt som her er å se på.

Scenograf Even Børsum, kostymedesigner Ingrid Nylander, dukkemaker Marthe Brandt og lysdesigner Øyvind Wangensteen har fått boltre seg, og de har skapt et Solby, senere Kvistiania, som er fullt av lekne detaljer, til lands og til vanns og i luften med.

Storsatsing

Fortellingen er altså den som også fortelles i den danske barneboka med samme tittel, ei bok som ble skrevet i 2011 og som allerede har rukket å bli film. Men på Nationaltheatret er «pæra» unektelig teater, og forestillingen står velsignet langt fra illustrert opplesning. Den bruker et rikt utvalg scenetriks, blant dem røykmaskiner og flyve-wirer, balkongspill og selvkommenterende brudd med handlingen, tredimensjonale omdreininger, trappekomikk og parykkmoro, menn i kvinnekostymer, dukkeutvidelser av rollegalleriet, sparkesykler, maskespill og mystiske tekniske oppfinnelser som blinker og lager lyd.