BOK: «Det farer en stille pest over Europa» fastslås det i «Krigen mot bakteriene». Og nei, det dreier seg ikke om coronaviruset, selv om boka på sitt vis er tragisk godt timet. Det dreier seg om smitten fra såkalte multiresistente bakterier, eller superbakterier som de også kalles.

De har intetsigende og for mange skremmende navn som E. Coli, MRSA, ESBL, CRE, VRE, og de blir mer og mer motstandsdyktige mot antibiotika.

Ifølge forfatter Erik Martinussen dør det nå 700 000 mennesker av antibiotikaresistente bakterier hvert år på verdensbasis. Det tallet kan øke til 10 millioner innen 2050.

Reddet tanta

Vi har en historie i min familie. Min mors lillesøster fikk lungebetennelse mot slutten av 1945. Hun døde 31. januar 1946, bare to år gammel. Ni måneder seinere – det var sånn den gang, rådet var å slokke sorgen gjennom et nytt barn – fikk mamma en ny lillesøster.

Som liten fikk også min tante lungebetennelse. Mormor skal ha vært lammet av frykt, og legen mente de skulle forsøke en ny medisin; penicillin. Min tante var reddet.

Jeg vil tro de fleste familier har en antibiotika-historie. Medisinen var en revolusjon da den kom i kommersiell bruk etter krigen. Ikke bare utryddet den alle bakteriesykdommer, men den la også grunnlaget for moderne legevitenskap og kirurgi.