Pakketur til R.E.M.

Etter tidenes «magical mystery tour» rundt på Oslos østkant fikk 700 utvalgte mennesker oppleve supergruppa R.E.M. i storform i en nedlagt toghall i går kveld. For et jippo!

KONSERT: Hvem som var der? Alt fra konkurransevinnere til bransjeveteraner, fra fanklubb-medlemmer til et par hundre pressefolk fra musikkjournalistikkens høy- og lavadel.

Folk skal ha blitt tilbudt opptil fem tusen kroner for et eksemplar av armbåndet som ga innpass til konserten.

På flere forskjellige steder i Oslo (hemmelig, hemmelig) fikk de inviterte slike adgangstegn. Deretter ble de kjørt i to ledds sporveisbusser fra fire forskjellige avgangsteder (hemmelig, hemmelig) gjennom lyse og mørke gater for å ende opp i et virvar av motorveier og lagerbygninger på Oslo øst.

Smuglersprit?

Visste vi ikke bedre, ville vi trodd vi var på vei for levere et lass med smuglersprit, der bussen ålte seg vei mellom mørklagte betongbygg, meterhøye nettinggjerder og gorillaliknende vakter som dukket ut av mørket og viste vei. Og så: Bak en dør med en diskret fakkel på hver side; opplyste rom, mennesker, som om man plutselig hadde nådd fram til en ulovlig spilleklubb i de krimfilm-perfekte kulissene.

Og der inne, i en enorm, fordums toghall med digre tøystykker hengt opp som faner eller lakner til tørk oppunder taket, møtte fansen sine helter R.E.M..

Med blåmalt Fantomet-maske og brun militærjakke gjøv Michael Stipe løs på publikum som en vill panter.

Et vanvittig trøkk helt fra start, bånn pinne, helt til bandet i fjerde låt roet ned tempoet med sin største hit i Norge (derav innledningen med riffet fra «Norwegian Wood»?), den mektige «Drive».

Nye låter

Så direkte over i den nye låta «Animal» , en energiutladning av en sang, pyntet med dyrefigurer på scenen. Ny er også «Bad Day» , som fulgte etter «Rockville» med bassisten Mike Mills ved mikrofonen og en stilfull «Electrolite» . En rødglødende låt, en instant R.E.M.-klassiker som smalt godt mellom veggene i den digre hallen.

Den religiøse stemningen var til stede fra start og ble ikke akkurat dempet da «Losing My Religion» ble messet utover salen av Michael Stipe, mannen med den magiske stemmen som bærer rock-eventyret fra Athens, Georgia på sine relativt smale skuldrer. Da hadde også menigheten hoppet med løftete armer til takten av en kraftfull «The One I Love» . All ære til musikerne, men det er den sårbare energien i Stipes evig undrende vokale uttrykk som gjør R.E.M. til noe helt for seg selv.

I nsten to timer kjørte Michael Stipe sitt karismatiske sceneshow før han avsluttet med en flott versjon av «Imitation Of Life» .

En uforglemmelig aften.