SKARP: Steinfeld retter en skarp kritikk mot Pål Steigan i dagens kronikk. 
Foto: Nina Hansen / Dagbladet
SKARP: Steinfeld retter en skarp kritikk mot Pål Steigan i dagens kronikk. Foto: Nina Hansen / DagbladetVis mer

Pål Steigan er et totalitært troll

Steigan støttet Stalin og Pol Pot. Nå bruker han Putins demagogi.

Meninger

Den 8. Mars publiserte Dagbladet min artikkel «Uhyrlige påstander i NRK». Jeg rettet kritikk mot «Urix på lørdag», fordi dette NRK-programmet kolporterte syn som mer enn antydet at man gikk god for påstanden om at ukrainske aktivister fra Majdan 28. februar 2014 selv myrdet sine i Kiev i uke 8 i fjor i stedet for det forhatte opprørspolitiet «Bèrkut».

På Pål Steigans «vegg» står følgende dialog å lese samme dag:

Knut Strømfors Pål: «Fikk du med deg Steinfelds utbrudd i Dagbladet i dag?»

Pål Steigan: «Ja, fabelaktig. Mannen som koseintervjuet nazisten Jarosj dagen etter at nazistene hadde drept 50 mennesker i Odessa, og det uten å stille ett kritisk spørsmål. Men jeg noterer meg også at Steinfeld ikke lenger er journalist, men påvirkningsagent uten offentlig kundeliste. »

Pål Steigan fikk i altfor mange år spille en sentral rolle på venstresiden, sammen med journalistprofessor Sigurd Allern og avdøde Trond Øgrim. Sammen var disse tre 68?er-generasjonens onde ånder. ML-bevegelsens trehodete troll.

Et svakt, men interessant speilbilde av det disse avstedkom, skildret Dag Solstad i romanen «Gymnaslærer Pedersens beretning om den store vekkelsen som gikk over vårt land!» Hvorfor et svakt speilbilde? Fordi ml-bevegelsen blant annet drev folk i selvmord gjennom «sjølproletariserings-prosessen» - i regi av Pål Steigan & Co.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det mest formildende ved Pål Steigan er at han alltid var en kunnskapsløs demagog, i den grad at han egentlig aldri hadde injurierende kraft.

Denne gangen dummer han seg ut på bloggen sin fordi han ikke bryr seg om å sjekke elementære, viktige og kontrollerbare fakta bak sine «saupskolt-påstander»:

Intervjuet med lederen for Høyre front i Ukraina var gjort i opptak lenge før tragedien i Odessa, som ingen ennå vet hvem anstiftet med sikkerhet; Dmitro Jarosj fikk videre 0,61% av stemmene ved det ukrainske presidentvalget 25. mai 2014. Igjen uttaler Steigan seg om ting han ikke har greie på når han skriver om «nazistene» i Ukraina. Slik kolporterer Steigan Putins løgnversjon av Ukrainas indre prosesser. De rødbrune tradisjoner i Øst-Europa, som Steigan selv er en del av, tror jeg at jeg beskrev adekvat i boka «Hatet i Europa» til 20-årsdagen for Berlinmurens fall.

På Steigan har tidligere fått hogget hodet av seg intellektuelt for sine bevisste dårskaper: Han selv og hans ml-bevegelse forsvarte Gulag - Stalins system av dødsleire - med følgende formulering, som røpet en uhyggelig kombinasjon av dumskap og arroganse: «Stalin gjorde mindre, taktiske feil men hadde i hovedsak rett!»

Jeg sier: Stalin lot mellom 9 og 10 millioner menn myrde bare på 1930-trallet, menn født mellom 1880 og 1910. Dette var første gang at Steigan ble halshugget intellektuelt.

Andre gangen inntraff en intellektuell halshogging av Pål Steigan, da han og ml-bevegelsen hans reservasjonsløst forsvarte «The Killing Fields» og Pol Pots forbryterske regime i Kambodsja, mens en hel verden ellers forsto redslene som foregikk i hovedstaden Phnom Pen, - da de foregikk!

Nå eksekverer jeg den tredje, intellektuelle halshogging av Pål Steigan. Mens en hel verden i avsky vender ryggen mot Putin-regimets demagogi om, at nazismen eller fascismen har tatt over i Ukraina, støtter Steigan denne goebbelske, russiske demagogi.

Da Murmanskguvernør Marina Kovtun påsto liknende under Utenriksdepartementets konferanse om Nordområdene i Kirkenes den 4. februar ble hun møtt med dannet, skjønt talende, taushet fra alle.

Fordi Pål Steigan stadig ærer det russiske ordtaket om at «en klok mann lærer av andres feil, bare en tosk lærer av sine egne!» - skal ikke Pål Steigan nyte den samme overbærenhet. Denne mannen, som I hvert fall diskrediterte seg blant alle historikere når det gjaldt kjennskap til østeuropeiske spørsmål i den stalinistiske fortida, kolporterer anti-ukrainsk hets som stadig gjentas av det mest ånds-stalinistiske regime som Kreml har sett siden 5. mars 1953. Det var dagen Stalin døde.

Putin bøllet med Ukraina i fjor fordi han fryktet å miste en stor del av sin interessesfære, Ukraina. Slikt heter imperialisme i en litteratur som Pål Steigan fikk misbruke i altfor mange år.

Putin invaderte Krim i løyndom og annekterte halvøya for å skape en interessekonflikt til hinder for mulig, ukrainsk tilslutning til NATO. Krim var aldri et mål, men en metode. Den speiler Sudet-krisen anno 1938, slik Berlin håndterte dèn krisen.

Putin fortsatte krigen i Sørøst-Ukraina videre, for å holde den territorielle konflikten ved like. Putin prøver å ta urettmessig eierskap til fascismebegrepet ved å påstå, at fascismen har tatt over politisk i Kiev.

4. oktober 2013 dekket jeg «Russisk marsj»! i Moskva. Jeg spurte kosakkenes fanebærer hvem hovedfienden var? Han svarte: «Satan og hans ledsagende jøder, samt alle fra Kaukasus og Sentral-Asia!» Det ble vist i URIX.

Så Putin kan rydde opp i sin egen fascisme hjemme, han. Men det er for seint å rydde opp i Pål Steigans forvirrete hode. For han representerer begrepet «et trehodet, totalitært troll» i norsk historie.

Hans lefling med den verste hets som Europa har sett siden Joseph Goebbels og denne gang fra russisk side, motiverte meg til å prøve å kappe hodet av trollet for tredje gang, ment billedlig og i intellektuell forstand. Jeg håper øksen bet kvast nok!

Hva Pål Steigan ellers antydet om min integritet, interesserer meg likt det som befinner seg på nivået under baken på en frosk. For å sitere William Shakespeare: «And the rest is silence..»