Palace of Pleasure

Et av de kanskje mest dansbare bandene fra Oslo Øst gjennom tidene ble startet da Stian Torgstensson og Jørund Skaug møttes på Blitz tidlig på nittitallet. Preget av favorittband som My Bloody Valentine og Einstürzende Neubauten laget de innadvendt musikk i kjelleren til Stians foreldre.

- Vi begynte som et psykobillyband, og holdt på å bli et indiepopband før vi endelig fikk råd til å kjøpe en sampler, er bandets egen beskrivelse av sin musikalske utvikling. POP er egentlig et teknoband, men sang, improvisasjon, ordentlige gitarer og bass har gitt dem appell også utenfor de rene teknomiljøene.

Det selvfinansierte albumet «Release the Pleasure» (1996) ga dem en trofast tilhengerskare i undergrunnsmiljøet og bidraget til teknosamleren «Det Norske Hus» skjøt fart i fanklubben. Men det var først med «Emperor Norton» (1997) palassgutta ekspanderte. Året etter fikk de spelemannsprisen for beste techno/dance-album, og ble årets norske Roskilde-bidrag. Selve spelemannsprisen ble senere loddet ut til publikum sammen med en CD og en Stockholmsbilett på miniutestedet Mir på Grünerløkka.

Tredjealbumet «Propaganda» (1999), som skaffet den en spelemannsnominasjon, fikk en terningkast 5 i Dagbladet for sin «perfeksjonerte discodub», og ble beskrevet som et «sexy norsk album».

Avsluttende trivia: Navnet er tatt fra et dataspill som heter «Madame Singhs Palace of Pleasure».