Palace of Pleasure

Selv Stanley Kubrick kunne ha dårlige dager.

CD: De fleste som har bodd i blokk har i beste Blåskjegg-ånd spekulert på hva som befinner seg bak naboenes stengte dører. Palace of Pleasure gjør det denne gangen ganske enkelt for oss. «The World Next Door» er deres femte album, og bak døra skjuler det seg en verden av dyster og demonisk dub. Det er veldig David Lynch. Egentlig minner albumet mest om Barry Adamsons reggaepastisj over James Bond-temaet på hans «007 - A Fantasy Bond Theme».

For som så mange b-skrekkfilmer gjennom tidene har bevist, et produkt er ikke nødvendigvis interessant selv om det er dunkelt. P.O.P.s monotone vokal og sugende rytmer blir her altfor klaustrofobiske i lengden.

Så når pusterommet endelig dukker opp i form av den overbærende friske «Let's Take Advantage of The Darkness», er det for seint. Da er vi nemlig på sluttsporet.