Gaza 25 år etter:

Palestinerne i Gaza er dømt til livsvarig fengsel

Det er 25 år siden Yasir Arafat vendte tilbake til palestinsk jord etter 27 år i eksil. Gaza var første stopp. Siden den tid har det gått fra vondt til verst.

UTEN HÅP FOR FRAMTIDA: Dette barnet bor i flyktningleiren Beach Camp(Al-Shati), der leveforholdene er elendige. Foto: ABACAPRESS/NTB Scanpix
UTEN HÅP FOR FRAMTIDA: Dette barnet bor i flyktningleiren Beach Camp(Al-Shati), der leveforholdene er elendige. Foto: ABACAPRESS/NTB ScanpixVis mer
Kommentar

GAZA (Dagbladet): 24 timer i døgnet går Gazas nær to millioner innbyggere rundt med en latent angst. Når bomber israelerne oss neste gang?

Angrep med droner, fly og artilleri er blitt ganske så vanlig i den lille palestinske enklaven i den østlige delen av Middelhavet. Angrepene kommer som regel etter at islamistgrupper som Hamas eller Islamsk hellig krig har sendt raketter inn i Israel. Disse rakettene treffer ikke så ofte bebodde områder. Israelerne bruker langt hardere, mer sofistikert og mer målrettet skyts.

Da jeg var i Gaza under Yasir Arafats tilbakekomst 1. juli 1994, var optimismen stor blant de den gang 1,2 millioner innbyggere. Oslo-avtalen var fremdeles høyst levende, og de fleste drømte om et liv i frihet. Slik ble det ikke. I dag er Gaza under fullstendig israelsk blokade. Fattigdommen er stor med mangel på mat, medisiner, medisinsk utstyr, helsetjenester, bygningsartikler, bensin og rent vann. Arbeidsledigheten er på langt over 50 prosent, rundt 60 for den yngre del av befolkningen.

Det er ikke mye optimisme å spore i dag. Håpløsheten rår. 35 000 mennesker forlot det tettbefolkede området på 360 kvadratkilometer i 2018. Legemangelen er så prekær at Hamas, som har styrt Gaza siden 2007, nå nekter medisinsk personell å forlate området.

- Noen dager har vi nok mat, andre dager ikke, sier en kvinne vi snakker med i flyktningleiren Beach Camp (Al-Shati). Hun har fem barn, mannen er arbeidsløs og mentalt sjuk.

85 000 palestinere, de fleste etterkommere etter de som flyktet da staten Israel ble opprettet i 1948, er stuet sammen i denne leiren, et område på mindre enn én kvadratkilometer i den nordlige delen av Gaza by. Her lever folk fra hånd til munn. Stemningen er trist. Søppelet flyter stort sett fritt, mange av veiene mangler asfalt. Det eneste synlige resultatet av Oslo-avtalen er at leiren har fått kloakksystem.

Folk holder seg unna ren sult takket være hjelp fra bistandsorganisasjoner og familiemedlemmer utenfra som har mer å rutte med. Storfamilier og klaner hjelper hverandre. Men FNs organisasjon for palestinske flyktninger må stadig kutte i budsjettet, ikke minst etter at president Donald Trump stengte den amerikanske pengekrana i 2018.

De fleste husene i Gaza er gjenoppbygd etter at israelerne ødela eller skadet mer enn 100 000 boliger under den femti dager lange krigen i 2014. Nå skyter israelerne mer målrettet, mot bygninger der de vet eller tror at ledere for Hamas og andre islamistorganisasjoner oppholder seg. Men flere titalls sivile blir hjemløse hver gang en slik bygning blir lagt i grus.

I ei gate midt i Gaza by leter beboerne febrilsk i ruinene, som mer likner resultatet av et jordskjelv. Her ble de advart på forhånd, men måtte løpe ut i bare nattøyet uten å få med seg noe av verdier.

På fiskemarkedet er det lite fisk, og den er dyr. Israelerne stenger eller reduserer området fiskerne kan operere i etter forgodtbefinnende. Noen dager går grensa fem nautiske mil ut i Middelhavet, andre ganger ti. Hvis israelske myndigheter er ekstra snille, er det lov å fiske femten kilometer fra strandlinja. Men enkelte dager er det også fullt fiskeforbud. De som bryter blokaden, blir beskutt – og innimellom blir noen drept.

Slik har det stort sett vært i mange år, men situasjonen er blitt verre etter at palestinske aktivister begynte å sende drager og ballonger med brennbart materiale fra Gaza og inn på israelsk territorium. Skal man tro israelske myndigheter, er svære områder rundt grensetraktene svidd av. På veien fra Jerusalem til Gaza har jeg ikke sett et eneste avsvidd område, så skadene er nok mindre enn det blir gitt inntrykk av.

– For tjue år siden fikk vi tjue tonn fisk hver dag. Nå drar vi knapt opp et tonn. Det er fisk mange ikke engang har råd til å kjøpe. Selger jeg halvparten av nattas fangst, gjør jeg V-tegnet som Arafat gjorde for 25 år siden, sier fiskeren Ghazal (43).

Sjøl om mange palestinere forlater Gaza og FN advarer mot at enklaven vil bli ubeboelig i løpet av neste år, velger de fleste å bli.

– Jeg forlater aldri Gaza, det er verdens fineste sted, sier Feisal Abushala som var innvalgt for Fatah i den nå oppløste palestinske lovgivende forsamlingen, PLC.

Ingen politikere, akademikere eller vanlige folk jeg snakker med tror på en politisk løsning i Gaza, verken mellom Israel og Palestina eller mellom den Fatah-dominerte sjølstyreregjeringen på Vestbredden og Hamas i Gaza.

I disse dager er en ny våpenhvile på gang, etter at israelerne først stengte strømforsyningen til Gaza. Hvor lenge den varer denne gangen er det ingen som vet.

Palestinerne i Gaza ser ut til å være dømt til livsvarig fengsel.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.