Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Palestinske barn tortureres

«Torturen utføres av sivilt politi, delvis maskert, og ved hjelp av metoder som i begrenset grad etterlater fysiske spor.»

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I flere nylig publiserte rapporter avdekkes det at det fremdeles foregår tortur i Israel.

Den israelske menneskerettighetsorganisasjonen B'Tselem har publisert en rapport som viser at palestinske barn helt ned til 14-årsalderen utsettes for tortur.

Torturen utføres av sivilt politi, delvis maskert, og ved hjelp av metoder som i begrenset grad etterlater fysiske spor, noe som igjen gjør det lettere for torturistene å slippe unna.

Tortur av barn er himmelvidt over en akseptabel grense. Den norske regjeringen kan ikke unnlate å ta opp dette med de ansvarlige myndigheter - det vil si den israelske regjering.

Tortur av palestinere, utført av israelske militære, har vært kjent i flere år. Det har resultert i, for Israel, en uønsket omtale av praksisen, som har vært akseptert av israelsk høyesterett frem til for et par år siden, under betegnelsen «mildt fysisk press». Når B'Tselem nå avdekker at det fremdeles foregår tortur i Israel, og at dette konkret utføres av sivilt politi overfor mindreårige, må det reageres.

Tortur er en grov krenkelse av en fundamental universell menneskerettighet. Tortur av barn er i tillegg det mest ynkelige av alt, og er soleklart i strid med flere FNs konvensjoner, blant annet artikkel 5 i verdenserklæringen om menneskerettighetene, artikkel 7 i FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, artikkel 37 i barnekonvensjonen og artikkel 2 i torturkonvensjonen. Etter disse konvensjonene gjelder et internasjonalt absolutt forbud mot tortur, uansett hva slags situasjon som eventuelt skulle rettferdiggjøre bruk av tortur.

De tilfellene av tortur som B'Tselem rapporterer om, retter seg mot 10 navngitte palestinske mindreårige, i alderen 17 år og helt ned til 14 år. Hendelsene fant sted i perioden oktober i fjor til januar i år. Disse ungdommene, som i FNs barnekonvensjons forstand er å betrakte som barn, var mistenkt for å kaste stein mot israelske nybyggere og/eller israelske soldater.

De israelske polititjenestemennene hentet de mistenkte i deres hjem om natten og tok dem med til avhør på en bestemt politistasjon. De har ikke fått lov eller anledning til å ha foreldrene sine med eller være representert med advokat under avhørene. I avhørene rapporteres det om flere former for mishandling. Det har skjedd i form av slag og spark mot hodet, magen og ryggen, trusler om represalier (vold) mot navngitte venner og/eller familiemedlemmer, å helle kaldt vann over hodet og kroppen på den mistenkte for deretter å la vedkommende stå utendørs (i kaldt vær), tvinge hodet ned i toalettskålen for deretter å skylle ned, tvinge den mistenkte til å svelge isbiter og tvinge den mistenkte til å stå eller sitte i svært vanskelige og ubehagelige posisjoner. De mistenkte var videre iført håndjern eller bakbundet på annen måte, og hadde bind for øynene under hele eller deler av avhøret.

Videre rapporteres det om at avhørene utføres av polititjenestemenn som ikke identifiserer seg og som er helt eller delvis maskert, noe som gjør det vanskelig for den mistenkte senere å identifisere overgriperen. De mistenkte ble tvunget, ved hjelp av metodene som er nevnt ovenfor, til å undertegne en tilståelse for steinkasting. Tilståelsen var i tillegg utformet på hebraisk, til tross for at de mistenkte er arabisktalende. På bakgrunn av tilståelsen ble de palestinske mindreårige dømt til ubetinget fengsel i mellom fem og syv måneder.

De rapporterte hendelsene krenker en rekke fundamentale menneskerettigheter. Når de som utsettes for overgrepene i tillegg er 14- 15-åringer, er krenkelsene desto mer alvorlige. Torturen som avsløres er videre alvorlig fordi israelsk lov, i teorien, gir mindreårige særlig beskyttelse mot krenkelser og på bakgrunn av endringen fra israelsk høyesterett om å forby såkalt «mildt fysisk press» i 1999. Virkeligheten viser seg derimot å være annerledes.

I situasjonen etter 11. september er det, i tillegg til de menneskerettslige sidene, flere grunner til at den norske regjeringen må reagere overfor Israel.

For det første må man overfor palestinerne, og den øvrige arabiske verden, vise at tortur (av barn) overhodet ikke aksepteres av det internasjonale samfunn. Det er viktig i seg selv, men også for å (be)vise at de pågående aksjonene mot Afghanistan ikke er en krig mot muslimer, men en reaksjon mot ekstremister som for øvrig ikke er forenlige med islam. Dette har president Bush flere ganger uttalt, men det bør følges opp i tilfeller som dette.

Videre er det norske nærværet i Israel og de palestinske okkuperte områdene av en slik art at vi ikke kan unnlate å reagere når det avdekkes at det foregår tortur av barn utført av israelske tjenestemenn, uansett om det er militært personell eller sivilt politi. Det norske nærværet i Israel og de palestinske områdene har vært omfattende de siste årene. Det nylig gjennomførte regjeringsskifte kan representere en mulighet til fortsatt å øve press på den israelske regjeringen for brudd på fundamentale menneskerettigheter. I så måte berører dette tre statsråder i den norske regjeringen:

Torturen som B'Tselem avdekker/dokumenterer er utført av sivilt israelsk politi. Justisdepartementet i Norge har, som øverste leder for norsk polit, i de siste 4- 5 årene sendt sentrale polititjenestemenn og embetsmenn til det internasjonale observatørkorpset i Hebron (TIPH). Disse har, ved selvsyn, sett og hørt om grove krenkelser av fundamentale menneskerettigheter. At israelsk politi fremdeles utfører tortur mot palestinske mindreårige, har dessuten en yrkesetisk side som angår øverste norske politimyndighet.

For det norske Forsvarsdepartementet bør det være viktig å vise de arabiske statene som står sammen med NATO i kampen mot terrorismen, at dette er en kamp mot terror og fundamentalisme og ikke mot muslimer og islam. Det er viktig for Norge at NATOs allierte, representert ved den globale alliansen mot terrorisme, ikke tviler på NATOs engasjement.

Sist, men ikke minst angår dette Utenriksdepartementet. Som utøver av norsk utenrikspolitikk, herunder Norges plass i FNs sikkerhetsråd, må UD formidle at det norske folk ikke under noen omstendighet aksepterer tortur av barn. Mitchell-kommisjonens rapport kritiserer Israels bruk av kollektiv avstraffelse av palestinerne. Rapporten fra B'Tselem viser at overgrep også foregår på mikronivå, overfor enkeltindivider, til og med mindreårige. På samme måte som det ikke er proporsjonalitet i det staten Israel gjør overfor det palestinske opprøret, mangler det fullstendig proporsjoner å torturere mindreårige på mistanke om steinkasting.

Utenriksminister Jan Petersen har en gylden anledning til å ta saken opp med sin kollega Shimon Peres, som i anledning jubileet for Nobels fredspris kommer til Oslo i desember. Tortur av barn er en så grov krenkelse at det må være mulig å aktivt ta avstand fra det uten at Israel kan framsette beskyldninger om at Norge ikke lenger er en venn av Israel.

Utenriksminister Jan Petersen har tidligere snakket om at aksjonene i Afghanistan er nødvendige av hensyn til fremtidige terrorofre. Å reagere overfor den israelske regjeringen overfor tortur av mindreårige er på samme måte nødvendig av hensyn til fremtidige torturofre.

Hele Norges coronakart