Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

DEBATT

Corona-hverdagen på OUS

Pandemien ble et hvileskjær

Vanligvis er vår grunnbemanning svært lav, og ekstravakter belastes et stramt budsjett. Nå har det tilsynelatende vært åpne pengekraner.

HVILESKJÆR: For mange av oss helsearbeidere har corona-tiden hittil vært et fortjent hvileskjær, før den hellige alminnelige sykehushverdag nå velter inn over oss. Det betyr en langt mer anonym og mindre heltemodig tilværelse, underbemannet og overbelagt, skriver sykepleier Cathrine Krøger. Foto: Privat
HVILESKJÆR: For mange av oss helsearbeidere har corona-tiden hittil vært et fortjent hvileskjær, før den hellige alminnelige sykehushverdag nå velter inn over oss. Det betyr en langt mer anonym og mindre heltemodig tilværelse, underbemannet og overbelagt, skriver sykepleier Cathrine Krøger. Foto: Privat Vis mer
Meninger

EKSTERNT BIDRAG: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.

Etter en lang covid-19 periode med overbemanning og underbelegg venter nå en lite heroisk hverdag med underbemanning og overbelegg.

En skal være forsiktig med å spå noe som helst i disse nervøse og usikre corona-tider, men vi kan i hvert fall fastslå at det foreløpig ikke har blitt italienske tilstander i Norge. Det skal vi prise oss lykkelige for. Et kjapt tilbakeblikk viser at frykten for kaos i norsk helsevesen, var overveldende da coronaen bredte seg i Europa.

26. februar brøt smitten løs i Norge. Tre av de femten første tilfellene var pinlig nok ansatte på Ullevål sykehus. 10. mars sa helseminister Bent Høie at vi nordmenn må forberede oss på det han kalte «et middels pandemiscenario» med 22.000 innlagte pasienter.

Dagen etter advarte en dramatisk professor Dag Jacobsen, leder for medisinsk intensivavdeling på OUS Ullevål, om at smitten i Oslo allerede da var ute av kontroll. Han var overbevist om at Norge helt sikkert vil få et kapasitetsproblem, mens den aldri hvilende overlege Mads Gilbert mente situasjonen ville bli så kritisk at Norge burde gå i lockdown.

Den dagen lå det tre covid-19 pasienter på Ullevål. Dagen etter stengte Norge ned og Helsevesenet ble satt i gul beredskap.

Tre uker seinere lå det til sammen 325 covid-19 pasienter på norske sykehus. Det skulle vise seg å være en (foreløpig) smittetopp. Samme dag forsikret Ullevålslege Marlen Stensrud om at «vi står til vi er ferdig, og kneler aldri».

Den lett dramatiske selvheroiseringen har ikke vært mindre blant oss sykepleiere. Selv skrev jeg en påskekommentar der jeg fortalte om en marerittaktig natt med covid-smittede, mulig smittede og «vanlige» pasienter om hverandre.

Mens Facebook og media flommer over av sykepleiere med munnbind og smittefrakker, og daglige støtteerklæringer til den underbetalte og overarbeidede sykepleiestanden.

Det er lett å være etterpåklok, og ingen vet hvordan det hadde sett ut uten alle varskuene.

Helsevesenet er også et farlig sted å innrømme at vi faktisk har perioder med gode tider, for hvem vet om en eller annen ansiktsløs byråkrat sitter der med stoppeklokke og sparekniv og benytter sjansen til ytterligere nedskjæringer.

«Men med alle mulige forbehold om fulle intensivavdelinger og infeksjonsposter, har denne tiden vært et til dels behagelig hvileskjær for mange sykehusansatte.»

For vår del - på Gastromedisinsk avdeling på Ullevål - har vi vært en covid-19 beredskapspost i vanlig drift. Vi har vært delvis bygget om til en ren covid-19 post, hatt kaotiske tilstander med OUS-rekord på antall smittede ansatte, og et utall ansatte i karantene.

På pasientsiden derimot, har vi bare hatt ti covid-19 smittede til sammen og - med unntak av noen hektiske perioder - færre av våre «vanlige» pasienter. Vi har også hatt noe så luksuriøst som en lett tilgjengelig lege på natt.

Covid-19-legene har stort sett bestått av forskere som enten er omplassert eller selv har meldt seg frivillig til Fronten. En av dem, husker jeg, gikk hvileløst rundt og lurte litt fortvilet på om det ikke var noe han kunne gjøre. Da hadde covid-19 posten i samme etasje bare én pasient og tre nattsykepleiere. I perioder har de ikke hatt pasienter i det hele tatt – med full bemanning.

Overbemanning og underbelegg er sjelden kost i helsevesenet. Vanligvis er grunnbemanningen svært lav, og ekstravakter belastes vårt eget stadig strammere budsjett.

I corona-perioden derimot, har det tilsynelatende vært åpne pengekraner.

OUS har hatt en egen covid-19 kode, der lederne har kunnet fylle inn alle utgifter til ekstrabemanning og den enorme mengden overpriset smittevernutstyr som nå fyller opp lagrene våre. En foreløpig ekstrabevilgning på seks milliarder kroner til spesialisthelsetjenesten gir en pekepinn om hvor mye dette har kostet.

16. april varslet Høie at Helse-Norge skulle tilbake til grønn beredskap. Det betyr tilnærmet normal drift, og det er ikke gjort i en håndvending. Ifølge vår avdelingsleder Asle Medhus, måtte Gastromedisinsk poliklinikk i mars sende ut avbestillinger til nærmere 1000 pasienter.

Globalt skal pandemien ha ført til 28 millioner avlyste kirurgiske inngrep, og for Norges det skal opptil 64 442 prosedyrer være kansellert. En foreløpig beregning viser at det vil koste opp mot to milliarder kroner å komme tilbake til vanlig drift og rydde unna ventelistene.

Nå popper det opp nye skrekkscenarioer, varsler og svimlende tall på mulige pasienter som ikke har fått utredet mulig uoppdagede og farlige sykdommer.

Også dette går det an å nyansere en smule. I vinter hadde vi et seminar på vår avdeling, som del av den internasjonale legekampanjen «Gjør Kloke Valg». Hensikten er å redusere overbehandling og overdiagnostikk, som - for vestens del vel å merke - skal være et langt større problem enn underbehandling og underdiagnostikk.

Mange undersøkelser og behandlinger skal ikke bare være unødvendige, men også direkte skadelige for pasienter.

Sånn sett kan denne perioden sees som en opprensking i helsevesenet, og Medhus sier han etter en gjennomgang av ventelistene mener avviklingen og utsettelsene ikke skal ha gått ut over medisinsk forsvarlig drift.

En del av konsultasjonene er strengt tatt ikke medisinsk sett nødvendige, men bare automatiske innkallinger for sikkerhets skyld som ikke fører til mer enn en prat og et håndtrykk. Når pasientene nå ikke engang kan ta legen i hånda, er det mye som kan gjøres digitalt, mener han, men legger til at her må det selvsagt brukes skjønn.

«En like stor bekymring er hvor i all verden alle de vanlige pasientene har blitt av.»

På vår sengepost har vi minst 80 prosent akuttinnleggelser. Som på andre medisinske avdelinger har mange av disse uteblitt. Det er ulike årsaker: Frykten for å belaste helsevesenet eller selv å bli smittet på sykehus. Sykeligheten som har gått ned fordi vi har levd mer forsiktig og færre har blitt smittet av andre infeksjonssykdommer.

Men også her kan det være behov for en opprensking. Hos oss kan det gjelde kroniske smertepasienter som strengt tatt ikke har behov for medisinsk behandling. Eller de mange eldre pasientene som sendes fra sykehjem for unødige og smertefulle undersøkelser med sannsynlig liten klinisk konsekvens eller bare enkel antibiotikabehandling.

Det er nå en måned siden Høie varslet at vi skal tilbake til relativt normal drift. Det tar tid. OUS er det største sykehus i Nord-Europa.

Det høres imponerende ut, men det kan være gode grunner til at våre naboland foretrekker mindre enheter.

OUS er en enorm skute å navigere, noe som er urovekkende synlig når vi nå skal tilbake til vanlig drift. Den velkjente og dels forhatte byråkratiseringen av Helsevesenet utgjør en treghet nedover i systemet, som sammen med uoversiktlighet og manglende transparens gjør at beslutninger tatt langt oppe i OUS-systemet tar uhorvelig lang til å iverksette på gulvet.

Følgen er blant annet nesten tomme covid-19 poster som i ukevis har gått med full bemanning. Ikke sjelden dreier det seg om en til to pasienter og opptil åtte sykepleiere på jobb. Dette handler selvsagt også om ansatterettigheter og avtaler,

Avdelingsleder Medhus sammenlikner denne perioden i helsevesenet med militæret. Også der sitter de beredt og venter på et slag som kanskje ikke kommer. Han mener perioden også har gjort oss godt rustet til en mulig ny smittebølge, og at det kombinert med beredskap for en framtidig bølge – nødvendigvis må koste penger.

For mange av oss helsearbeidere har det vært et fortjent hvileskjær før den hellige alminnelige sykehushverdag nå velter inn over oss. Det betyr en langt mer anonym og mindre heltemodig tilværelse, underbemannet og overbelagt.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!