Pannekakeflatt

Forbruker-dance som får Aqua til å høres helt unikt sofistikerte ut.

En skjult side ved dance-scenen er dens multikulturelle kvaliteter. Også Soda har denne fine siden ved seg at de både har en blondine og en afrikaner i sine rekker. Slik får man uttrykt både følelsene til en ung, selvstendig nordeuropeisk kvinne og smakt på rytmefølelsen til en blid og selskapsorientert kar fra et annet kontinent. Dessverre blir det ikke så veldig stor musikk av det på oppfølgeren til «Sodapop», debutskiva som solgte 63000 i løpet av fjoråret. Dette er formatert og stereotyp popdance vel egnet til å forflate musikksmaken til ukritiske fjortiser, eller kanskje helst fjortisenes småsøsken. Nå som selve gudfedrene av moderne, nordisk dance, Aqua, er blitt litt for bra for sitt eget beste, står døra åpen for acts med noe lavere ambisjoner. Soda kan nok egge til dans på en del landsens fritidsklubber, men «Popcorn» er glemt like fort som det tar å si Soda.