Filmanmeldelse: «Black Panther: Wakanda forever»

Panther med sylskarpe klør

Oppfølgeren til en av tidenes største kassasuksesser, har slipt klørne. I «Wakanda forever» finner man ei jungelkatt som klorer fra seg i alle retninger.

SE TRAILER: I «Black Panther: Wakanda Forever» skal det banes ny vei for kongeriket Wakanda. Video: Disney Vis mer
Publisert

FILM: Black Panther skiller seg litt ut fra resten av filmene fra Marvel-universet. Ikke bare gikk folk mann av huse for å se den første Black Panther-filmen i 2018, med sitt afrosentriske og afrofuturistiske tematikk, og utelukkende svarte skuespillere, knuste den myten om at filmer med utgangspunkt i «svart kultur» ikke kunne bli globale kinosuksesser. Filmen ble faktisk også den første superheltfilmen som ble nominert til Oscar.

«Black Panther: Wakanda forever».

Fantasy / action

Regi: Ryan Coogler
Skuespillere: Letita Wright, Angela Bassett, Danai Gurira, Tenoch Huerta Mejia
Premieredato: 9. november 2022
Aldersgrense: 12 år

«Black Panther leverer!»
Se alle anmeldelser

Forventningene er derfor skyhøye før oppfølgeren «Black Panther: Wakanda forever». Men hva gjør det at filmens tidligere hovedskuespiller Chadwick Boseman gikk bort i 2020? Fraværet av ham er tydelig gjennom hele filmen, men spillerommet han etterlot seg, har faktisk gitt filmskaper Ryan Coogler muligheten til å gjøre tidligere bi-karakterer mer sammensatte. Resultatet er en underholdende historie som klorer fra seg i alle retninger.

Mye tårer

Helt i begynnelsen av filmen, dør Black Panther av alvorlig sykdom. Det etterlater et stort tomrom hos lillesøster og prinsesse Shurri (Letita Wright). Det er tett opp mot det som egentlig skjedde med Boseman, og gir også publikum muligheten til å sørge over den elskede skuespilleren og karakteren. Det blir mye tårer, mye selvransaking, og spørsmålet alle stiller seg, er om det ville dukke opp en ny Black Panther.

Amerikanerne er desperate etter å skaffe seg vibranium, et metallisk stoff kjent for sine ekstraordinære krefter. Materialet finnes i Wakanda, men Dronning Ramonda (Angela Bassett) nekter å dele det med omverdenen. Hun frykter for konsekvensene hvis det havner i feil hender.

Ved hjelp av en ny maskin har amerikanerne klart å oppdage vibranium i Atlanterhavet. Men dette vibraniumet tilhører det hemmelige undervanns-riket Talokan, ledet av kongen Namor (Tenoch Huerta Mejia). Kongen ønsker å bevare anonymiteten til folket sitt, og beordrer Wakanda om å ta livet av den unge studenten Rirri Williams (Dominique Thorne) som designet maskinen. Hvis ikke vil Namor erklære krig mot Wakanda.

Foto: Disney
Foto: Disney Vis mer

Business as usual

Hvordan tapet av Boseman har påvirket den opprinnelige historien, er vanskelig å vite. Men at det har preget selve filmen, er tydelig fra første sekund. Filmen har flere gode skuespillere som gir liv til sorgen, og det er ikke mulig å komme seg unna bortgangen til en person som mange trykket til brystet.

Det tar en god stund før Shurri bekler seg i Black Panther-drakta, og lengre tid mellom actionsekvensene. Men når det først skjer, er det «business as usual». Som superhelt mangler Wright noe av auraen Boseman var omgitt av. Men hennes indre kamper gjør henne mer flerdimensjonal enn det forgjengeren var.

Regissør og manusforfatter Ryan Coogler har malt en historie som retter søkelyset mot supermaktenes grådighet. I likhet med forgjengeren er også «Wakanda forever» en panafrikansk historie. Den har en historisk bredde som strekker seg fra den spanske koloniseringen av Sør-Amerika, til dagens krigsnasjoner som ikke ser ut til å bli mette på makt og ressurser.

Et friskt pust

I likhet med Wakanda, er Talokan en frodig og vakker by, gjennomsyret av tradisjoner og ritualer. Namors ønske om å forbli isolert, baserer seg på en tragisk historie som er lett å forstå. Det er et friskt pust i en sjanger som for det meste handler om kampen mellom en veldig sympatisk person, og en tvers igjennom ond en. Med denne filmen blir reisen som kan gjøre en ond, nærmest forståelig, selv til Marvel å være.

«Wakanda forever» kan derfor kalles for antikrigsfilm. Den er i store perioder emosjonell, med temaer som tap, hevn og forsoning tett vevet sammen. Den hedrer Chadwick Boseman på perfekt vis, og det er fullt mulig at det ikke er salt som er stødd utover popcornet i fanget ditt.

Det kan godt være dine egne tårer.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer