RYTMISK JAZZGYMNASTIKK: Paolo Vinaccia rundet nylig 64 år og i den forbindelse ble det utgitt en boks med 64 låter som han er med på fra 1981 og fram til nå. Bildet viser trommeslageren under jazzfestivalen i Molde anno 1989, dette ti år etter at han kom hit sammen med et libanesisk danseorkester. Foto: Vidar Ruud/NTB Scanpix.
RYTMISK JAZZGYMNASTIKK: Paolo Vinaccia rundet nylig 64 år og i den forbindelse ble det utgitt en boks med 64 låter som han er med på fra 1981 og fram til nå. Bildet viser trommeslageren under jazzfestivalen i Molde anno 1989, dette ti år etter at han kom hit sammen med et libanesisk danseorkester. Foto: Vidar Ruud/NTB Scanpix.Vis mer

64 år, 64 låter, 64 hilsener:

Paolo lager flyvende lappetepper og finner en beat under en stein

Venner og kjente laget egen musikkboks til Vinaccia

Meninger

Siste nytt fra jukeboksens verden. Nei, forresten. Det er så gammeldags. Derfor: i ly av samtidens larm. Det vi vokste opp med og som ikke mer heter slagere. Generell støy, stjernekamper, århundrets stemmer og det vi mener er verdt å anmelde av samtidsmusikk her i avisa innenfor alskens sjangere, må vi også nevne en boks vi nylig fikk i hende.

Den inneholder 64 forskjellige låter fra 1981 og fram til dagens beat. Dagbladet laget en fin sak den dagen vedkommende trommeslager hadde bursdag, han rundet nylig 64 år, der han ble overrasket av gode venner på Oslo-byens oase innenfor cool, «Bare Jazz».

Vi snakker om The Mystery Man, Paolo Vinaccia. Han som gir nasjonen en helt egen rytme. Han som «alle» helst vil ha med seg, han som digger å fiske, drikke godt, røyke litt, spise og nyte og spille. Spille. Sitte bak trommer, nips og fjellkjeder og solnedganger, men uansett hva han spiller på, så blir det en rytmisk og flygende lappetepper bare han evner å framkalle. Om vi kjenner Paolo?

Nei, men vi har hilst på ham to ganger. Det er også skrevet my om hans sykdom tidligere, derfor gjør vi ikke det her. Vi skriver litt om denne boksen som kom i stand takket være et vell av gode mennesker innenfor norsk musikkbransje, men først og fremst takket være Tor «I-Bop» Hammerø og Christer Falck.

Paolo kom til landet via et libanesisk danseband i 1979. Han spilte her, der og i Drammen, så skulle han hjem til sitt kjære Italia. Første kuttet i boksen er hentet fra gitarist Bent Bredesens album, «Stikk ut i sola».

Bredesen skriver: «Kjære Paolo! Jeg må si jeg er litt stolt av at det er jeg som er grunnen til at du ble værende i Norge den gangen i 1981. Du var på vei hjem til Italia, men gikk med på å først spille på min soloplate «BREDE». På den tiden var vi ute trommeslager i Jonas Fjeld Band, så du sa etter hvert ja til å være med på det også. Resten er historie.» I tillegg til en musikalsk opplevelsesreise inneholder boksen 64 små og store ord til Vinaccia. Fra Jo Nesbø til Ole Paus, fra Anne Grete Preus til Henry Kaiser. Fra Arild Andersen til Luxus Leverpostei (de siste var det ikke plass til i boksen). Pluss et vell av andre kjente, kjære, ukjent, sobre, solide og gode musikere fra planet Noreg i jazz, beat, rock og blues.