«Papa» har ikke draget

Ernest Hemingway drar ikke damer. Kvinnelige forfattere trekker på skuldrene av mannen som ville fylt 100 år 21. juli. Stikkord: Kvinnelige forfattere om Hemingway Sak: Hemingways skrivestil er forbilde for mange mannlige skribenter. Hva sier kvinnelige kolleger?

Pernille Rygg (35):

- Jeg var som besatt for en del år siden. «Og solen går sin gang» leste jeg jevnlig! Jeg tror det er en forfatter som fungerer innmari bra for unge, noe i likhet med Bjørneboe. Hemingway skriver om edelhet under press, et romantisk ideal som treffer unge. Skrivestilen hans er en terror. Å vise, ikke fortelle, er et tøft krav som fungerer storartet hos Hemingway, men som blir usannsynlig platt hos mange kopister. Machomyten har ikke hindret meg i å lese ham. Den maskuline myten om Papa er sjarmerende, fordi den har lag med sårbarhet under.

Selma Lønning Aarø (26)

- Jeg har et mytisk forhold til Hemingway. Til livet han levde, like mye som litteraturen. Den selvbiografiske «A Moveable Feast,» som handler om tiden i Paris, er boka som har appellert mest til meg. Særlig den søte episoden hvor Scott Fitzgerald er så fortvilet fordi kona har sagt at tissen hans er for liten. Hemingway trekker ham til siden, gjør en rask inspeksjon, sier «You're perfectly all right» og anbefaler Fitzgerald en tur til Louvre for en sammenligning med statuene der.

Hemingway er god litteratur, også for kvinner. Telegramstilen appellerer absolutt til meg. Den er veldig moderne. Hemingway er forresten med i den første romanen min, «Den endelige historien». En jente kommer hjem til Sykkylven og forteller at hun møtte en gråtende Hemingway på kafé i Tanger. Og nylig var jeg på jakt etter huset hans på Riveriaen. Jeg forsøkte å gå i hans fotspor, men ikke engang turistkontoret visste hvor huset hans lå!

Merete Morken Andersen (34):

- Jeg leste en novelle av Hemingway en gang. «Hills like white elephants,» het den. Intensiteten i det usagte gjorde inntrykk på meg. Ellers har jeg ikke noe forhold til verken forfatteren eller myten Hemingway. Men vi trenger myter som Hemingway og Marilyn Monroe. Som forlagsredaktør anbefaler jeg ofte unge forfattere å skjele til hans effektive, korthugne og røffe stil. Så Hemingway er sikkert fin for mange. Men ikke for meg.

Cecilie Løveid (48):

- Hemingway dukket opp på arenaen da jeg var opptatt av Anais Nin og den spennende tiden i Paris. Jeg prøvde å lese ham, men hoppet av. Det er mulig det var machoimaget som slo igjennom, jeg ble ihvertfall aldri tent. «Edens hage» leste jeg helt ut, en overerotisk trekant i sommersola i Spania, eller noe slikt. Men det er morsomt å lese om ham som person. Om han var så språklig fornyende, vet jeg ikke. Gertrude Stein var vel større, mer eksperimentell. Det er sikkert noen kvinner som er interessert i Hemingway, men jeg har aldri snakket om ham med noen damer.

Merethe Lindstrøm (36):

- Hemingways forfatterskap står i kontrast til machomyten. Jeg finner en sårhet og noe trist i hans bøker. Men så har jeg bare lest noen få. Her om dagen fant jeg et par biografier, og tenkte at jeg burde kjøpe dem. Men myten har blitt så stor, at jeg ikke får lyst. Man blir litt skremt, fordi man tvinges til å lese på bakgrunn av machomyten. Jeg kan ikke komme på noen norsk, kvinnelig forfatter som er preget av Hemingway.

Kristine Næss

(35): - Når noen sier Hemingway til meg, tenker jeg på et mannsideal. Selv har jeg bare lest et par bøker av ham, da jeg studerte litteraturvitenskap. Det er ikke noe i veien med Hemingway. Jeg interesserer meg bare ikke for ham.

Hans H. Skei, professor i

litteraturvitenskap: - Hemingway er ingen helt blant kvinner. De tenner nok ikke på kvinnens rolle i hans bøker. Han skrev ofte om et storforbruk av kvinner, åpenbart for å bekrefte sin seksualitet. Hemingway skapte en myte, som han forsøkte å fylle selv. Som stordrankeren, slåsskjempen, forføreren. Den modellen er neppe noe ideal for mange kvinner, kanskje heller ikke så mange menn. Jeg tror flere kvinner ville lest ham om de begynte med novellene, eller de tidlige romanene. Der fremgår hans bunnløse tema: Den meningsløse verden. Det gjelder å hygge seg i den lyse kaféen, for der ute venter natten. Ta for deg av spenningen, eventyret og gledene i livet mens du kan! Myten kan nok overskygge hans egentlige tema. Men hvorvidt man liker temaet, avhenger neppe av om man er mann eller kvinne.