Papa Roach

Hissig hardrock, også kjent som nu-metal.

Hybridsjangeren nu-metal er rik på rikinger og fattig på artister som leverer annet enn kalkulerte startpakker i tenåringsangst, skreddersydd for hormonstyrte 14-åringer som holder på å dø av kjedsomhet.

Papa Roachs debutalbum «Infest» var identitetsløst og idéfattig, og det er ikke akkurat revolusjon på gang på oppfølgeren «Lovehatetragedy» heller: Hissig hardrock som for det meste har mer old metal over seg enn nu, og pertentlig produsert av grønsjveteranen Brendan O'Brien. Jacoby «Coby Dick» Shaddixs tekster er en prøvelse å høre på - banalt og klisjéfylt fra ende til annen - men i gode øyeblikk makter Papa Roach å kombinere energi, riff og melodiøs teft slik at sluttresultatet blir spiselig, som på «Time And Time Again». Den beste låta på albumet heter forresten «Gouge Away». Den er hentet fra Pixies-klassikeren «Doolittle» og ligger som ett av to bonusspor.